Den gode nyheten handler om inflasjonen, mener Det internasjonale pengefondet (IMF) i nyeste World Economic Outlook.
«Det ser ut som den globale kampen mot inflasjonen stort sett er vunnet, selv om prispress vedvarer i noen land», skriver sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i en blogg basert på World Economic Outlook-rapporten.
Den dårlige er at det skal veldig lite til for at veksten går fra svak til omtrent helt fraværende.
IMFs vekstprognoser
| 2023 | 2024 | 2025 | |
| Global vekst | 3,3 | 3,2 | 3,2 |
| USA | 2,9 | 2,8 | 2,2 |
| Eurosonen | 0,4 | 0,8 | 1,2 |
| Japan | 1,7 | 0,3 | 1,1 |
| Storbritannia | 0,3 | 1,1 | 1,5 |
| Norge | 0,5 | 1,5 | 1,8 |
| Kina | 5,2 | 4,8 | 4,5 |
| India | 8,2 | 7,0 | 6,5 |
| Global inflasjon | 6,7 | 5,8 | 4,3 |
| herav i avanserte økonomier | 4,6 | 2,6 | 2,0 |
Prosent, årsvekst. Kilde: IMF |
Fare: Økt toll
En åpenbar fare for global vekst er om det innføres høyere tollsatser slik at det oppstår usikkerhet om global handelspolitikk, varsler IMF. Uten at det settes noen merkelapp på dette scenarioet, er det temmelig likt varslene fra presidentkandidat Donald Trump i USA.
Om en slik situasjon oppstår, vil det trekke global BNP-vekst ned omtrent 1 prosentpoeng hvert av de tre–fire neste årene.
Det er også andre potensielle kilder til økt toll og verre vilkår for internasjonal handel. IMF peker på at omtrent halve jordens befolkning lever i land der det har vært eller vil være parlamentsvalg i år.
«Det kan bety betydelige skift i handels- og finanspolitikken», frykter IMF.
Fare: Finansuro
IMF ser imidlertid enda mer pessimistisk på et par andre scenarioer. Hvis internasjonal migrasjon stanser helt opp, vil fallet i BNP-veksten nå 1,3 prosentpoeng, mens en ny finanskrise vil dempe veksten med mer enn 1,5 prosentpoeng.
Finansuroen har tiltatt, sist da amerikanske sysselsettingstall var uventet svake i august og Bank of Japan samtidig hevet renten. Selv om denne episoden roet seg, må vi regne med uro fremover, advarer IMF. En grunn er at den generelle økonomiske utviklingen og markedene ikke beveger seg i takt. En annen er høy prising i aksjemarkedene, særlig i tech-sektoren.
Høy lønnsvekst
Inflasjonen for varer har sunket mye, men tjenesteinflasjonen henger igjen. Det har den siste tiden fått noen sentralbanker til å bremse sine planlagte rentekutt, konstaterer IMF. En sentral årsak til fortsatt høy vareinflasjon er at lønnsveksten til nå ikke har sunket i takt med den samlede inflasjonen. Dette er som etter tidligere perioder med høy inflasjon, og varsler i seg selv ikke nødvendigvis lønnsprisspiraler, mener IMF.
Dessuten følger lønnsveksten i USA tett på produktivitetsveksten, mens bedrifter i eurosonen har økt sine marginer betydelig, slik at de har noe å gå på ved høy lønnsvekst.
Rentene skal ned
IMF mener det nå er skarp kontrast mellom landenes penge- og finanspolitikk. Pengepolitikken er fortsatt klart innstrammende, mens finanspolitikken er ekspansiv.
Dette vil skifte, slik at finanspolitikken strammes til, ikke minst på grunn av økende statsgjeld. Dermed blir det behov for en stimulerende pengepolitikk, mener IMF.
Renteutsiktene er også endret på kort sikt. IMF legger nå til grunn totalt 100 basispunkter rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ESB) i år og nye 50 neste år. Federal Reserve ventes å nå sin langsiktige likevekt på rundt 2,9 prosent sent i 2026, et år tidligere enn hittil antatt.
IMF ser imidlertid ikke for seg vesentlig annerledes finanspolitikk den nærmeste tiden. Amerikansk statsgjeld vil vokse til 134 prosent av BNP i 2029, men lavere statsrenter vil gjøre de løpende budsjettunderskuddene litt lettere å bære.
Størst nedsidefare
Selv når hele inflasjonsproblemet er borte, vil global BNP-vekst forbli svak. Det viser at vekstpotensialet er varig svekket, mener IMF. Global vekst ventes å synke fra 3,3 prosent i 2023 til 3,1 prosent i 2029. Dette gjenspeiler blant annet svak produktivitetsvekst og en aldrende befolkning.
Som vanlig mener IMF at usikkerheten primært er på nedsiden. En potensiell fare er om pengepolitikken biter hardere enn ventet. Dessuten risikerer verden en betydelig reprising i finansmarkedene, ikke minst som følge av pengepolitikken. Økende statsgjeld har også potensial til å dempe aktiviteten. Kinas eiendomssektor kan være enda mer råtten enn ventet. Klimaproblemer og regionale konflikter kan gi nye hopp i råvarepriser. Og endelig kan økte handelskonflikter skade global økonomi betydelig.
IMF ser også noen oppsideusikkerheter. Blant disse er et sterkere investeringsoppsving og raskere strukturreformer.
