Gjestekommentar

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Iván Kverme

Det er ikke mulig å si helt presist hvilken kandidat markedet hadde priset inn. Men vår vurdering er at aksje- og rentemarkedet hadde priset inn en liten sannsynlighetsovervekt for en ny Trump-periode. Det betyr at selv om markedsutslagene ble signifikante, kunne de potensielt vært enda sterkere enn hva vi så onsdag denne uken. Bakteppet er Trumps annonserte strategi, særlig knyttet til skatte- og handelspolitikken, som innebærer et uttalt ønske om å kutte selskapsskatten videre fra dagens nivå, øke tollsatsene på bred front – ikke bare mot Kina – og i tillegg føre en mer restriktiv innvandringspolitikk. I sum antas denne politikken å virke mer inflasjonsdrivende, i tillegg til at den kan øke det statsfinansielle underskuddet mer enn hva som ville ha vært tilfelle med Harris. I hvert fall hvis vi skal tro den politisk uavhengige organisasjonen Committee for a Responsible Budget.

Etter boka skulle dette bety press oppover på både inflasjonsforventninger og langsiktige realrenter, og dermed en økning over hele kurven hva gjelder nominelle renter. Markedsreaksjonene lot da heller ikke vente på seg. De umiddelbare reaksjonene var preget av ganske klare Trump trades. I det dette skrives, er fortsatt amerikanske renter opp over hele kurven (statsobligasjoner med både to, ti og 30 års løpetid), de langsiktige amerikanske inflasjonsforventningene er opp, og dollaren er styrket på bred front.

Dette i en situasjon hvor den norske kronen allerede hadde utviklet seg klart svakere enn ventet av Norges Bank.

En svakere krone vil for det første løfte den importerte prisveksten, noe vi kan begynne å se utover vinteren. For det andre vil det, isolert sett, kunne bidra til å holde lønnsveksten mer oppe.

Betydningen av tollsatser

På papiret kan det da tenkes at dette vil så mer tvil om kuttplanene til Norges Bank fremover. Men rentemarkedet leste det først annerledes. Europeiske renter reagerte nemlig umiddelbart ned som følge av det amerikanske valgresultatet, og det må trolig ses i sammenheng med Trumps planer om omfattende økninger i tollsatser – en allmenn tollsats på 60 prosent for kinesiske varer, og en generell sats på 10-20 prosent. I første rekke vil disse kostnadene bæres av amerikanske konsumenter og bedrifter, men det antas at det også vil virke negativt for de europeiske vekstutsiktene.

Dette berører i stor grad også oss her hjemme, all den tid vi er en liten åpen økonomi, hvor eksporten bare av tradisjonelle varer utgjør rundt 14-15 prosent av verdiskapingen på fastlandet. Dermed var en av de første reaksjonene i det norske markedet at de kortsiktige renteforventningene (FRA) trakk noe ned. Men de er i alt lite endret i det dette skrives, og dessuten har de samme renteforventningene steget markant den siste måneden. Ser vi utover rentekurven, har nå lange renter i både Norge og eurosonen steget etter valgresultatet.

I første rekke er vi nok mer uroet over at den norske kronen til stadighet viser sin sårbarhet. Over lengre tid har den norske kronen vært blant de mest volatile av G10-valutaene, og vil nok fortsatt være utsatt for svingninger fremover, selv om volatiliteten i både aksje- og rentemarkedet har falt nå som valgutfallet i USA er avklart. Men volatiliteten i rentemarkedet er fortsatt høy i en historisk kontekst, og for kronekursens del får vi heller ikke den «forløsningen» som kunne fulgt av en situasjon hvor appetitten på dollar heller hadde svekket seg. I det rådende markedsklimaet er det ikke umiddelbart lett å se at kronen vil vinne noe mer terreng med det første.

Mars-kutt kan ryke

I det dette skrives, er altså den norske kronen (I-44) klart svakere enn antatt av Norges Bank. En svakere krone vil for det første løfte den importerte prisveksten, noe vi kan begynne å se utover vinteren. For det andre vil det, isolert sett, kunne bidra til å holde lønnsveksten mer oppe. Noe som i så fall vil sørge for stadig høy prisvekst for norskproduserte varer og tjenester, all den tid produktivitetsutviklingen i Norge forblir svak.

Da bør også Norges Bank fortsette å smøre seg med tålmodighet før renten kuttes. Avveiningene til Norges Bank ville imidlertid vært desto tyngre dersom vi samtidig hadde sett en svakere situasjon i realøkonomien – herunder en skarpere oppgang i arbeidsledigheten. Men der er vi ikke nå. Arbeidsledigheten har igjen vist seg nokså stabil, i tråd med Norges Banks prognoser. Selv om det nå er større usikkerhet rundt vekstbildet for våre nære handelspartnere i Europa, bidrar et mer ekspansivt statsbudsjett her hjemme til å gjøre mer av stabiliseringsjobben i norsk økonomi. Dermed kan Norges Bank fokusere desto skarpere på å holde renten høy nok til at kronesvekkelsen i det minste begrenses, slik at også vi omsider kan få dempet mer av inflasjonspresset. Av disse grunner mener vi det er grunn til å flagge en liten risiko for at styringsrenten faktisk ikke kuttes i mars.