NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, sier det er en del løse ender rundt effektene av at Donald Trump vant valget. Samtidig sier han at det klart viktigste for Norge og resten av verden er Trumps proteksjonistiske natur.
– I 2016 gikk han til valg på mer proteksjonisme, og gjennomførte det overfor Kina. Nå har han gått til valg på å innføre en generell tollsats på 10 prosent på all import, med en spesifikk sats på 60 prosent overfor Kina, sier Dørum.
– Det er usikkert om det blir gjennomført, men en president har brede fullmakter og valgresultatene viser at han har en bred støtte i folket. Det peker mot at dette kommer.
Når 8 prosent av norsk fastlandseksport går til USA, vil det følgelig få negative utslag for norske eksportbedrifter når deres varer blir dyrere for amerikanere. Hvilke næringer som blir hardest rammet er imidlertid usikkert.
– Vi vil fortsatt eksportere laks til USA, men noe av dagens eksport vil muligens erstattes av hamburgere. På marginen vil norsk eksport til USA minke, sier han.
Dette er de umiddelbare effektene for norsk eksport dersom importtollen innføres. Det vil også svekke aktiviteten hos Norges handelspartnere, som kan senke den norske eksporten ytterligere, ifølge Dørum.
Videre kan USAs tollsatser overfor Kina føre til at Europa også vil bygge opp tollmurene mot Kina.
– Hvis Kina ikke får solgt elbiler i USA og sitter med overproduksjon, kan det skje at bilene dumpes på det europeiske markedet. Det betyr billigere elbiler i Norge og Europa, men av hensyn til egen bilindustri må Europa sette opp tollsatsene overfor Kina.
– Det at Europa og Kina mest sannsynlig vil svare USA med samme mynt vil bare forsterke den negative økonomiske effekten.
Det kan også få store konsekvenser for Norge, om vi ikke klarer å gjøre som i 2019.
– Norge er del av EUs indre marked, men står på utsiden av tollunionen. Forrige gang dette skjedde var i 2019, da klarte vi å forhandle oss inn, men det er ikke gitt at det skjer igjen, sier Dørum.
Norge langt nede på listen
Noen ser imidlertid muligheter for Norge når Trump nå kommer til makten.
Tidligere Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen sa i etterkant av valget til NRK at siden Trump liker å inngå bilaterale avtaler med enkeltland, kan deler av norsk industri komme på godsiden.
Dørum er enig i at Trumps «transaksjonelle natur» gir muligheter, men at her må det også komme noe i retur fra Norge for at USA skal fjerne tollen.
– Den største utfordringen for Norge er imidlertid at vi er langt fra de første Trump kommer til å ringe, sier han.
Trumps politikk kan også gi dyrere lånevilkår for norske bedrifter.
– Trump har foreslått skattekutt, som kan gi prisvekst. Færre illegale immigranter kan gi et strammere arbeidsmarked, som også presser prisene oppover. Begge deler peker mot høyere renter, noe som vil smitte over til Norge. Spesielt kan norske bedrifters lånekostnader på lang sikt stige.
Noe bedring blant NHOs medlemmer
Fredag kom også NHOs medlemsundersøkelse. Den viste et noe lysere blikk på nåsituasjonen og fremtiden blant bedriftene, etter tre måneder med svakere syn på nåtiden og fremtiden.
I november sa 25 prosent (mot 21 pst. i oktober) av de spurte at nåsituasjonen er god, mens 22 prosent sa situasjonen var dårlig (mot 21 pst. i oktober).
Samtidig venter 22 prosent av bedriftene en forverring i fremtiden, mens 16 prosent forventer en bedring. Andelen som forventer en forverring er uendret, mens andelen som venter en bedring har steget fra 14 prosent i oktober,
– Denne undersøkelsen viser ikke store endringene. Den er stabil, på godt og vondt, sier Dørum.
Han bemerker at endringene ikke er store, og at det er for tidlig å si noe om hvorvidt trenden har snudd. Utsiktene er imidlertid fortsatt på historisk svake nivåer.
– Veien fra USA til norske bedrifter er lang og komplisert, så jeg tror ikke valget har preget denne undersøkelsen. Den ble også gjort før valget, avslutter Dørum.