Nå venter hun et rentekutt ekstra
Bråstoppen for eurosonen vil få ESB til å kutte renten mer, tror Kjersti Haugland, som likevel tviler på et dobbeltkutt.

De svake målingene fra innkjøpssjefindeksene (PMI) i eurosonen bidrar til at DNB Markets nå venter et ekstra rentekutt fra ESB. Men et dobbeltkutt i desember, slik markedet har begynt å spekulere på, er lite sannsynlig, mener sjeføkonom Kjersti Haugland.
I stedet venter DNB Markets nå en kvarting i desember, januar og mars, slik at innskuddsrenten er nede i 2,50 prosent. Rentemarkedet priser inn høy sannsynlighet for et dobbeltkutt i desember, og så ytterligere kutt gjennom våren og sommeren, til innskuddsrenten er 1,50 prosent.
– Vi har lenge fått veldig svake signaler fra industrien, men til nå har tjenestesektoren holdt seg i pluss. Dette vil ESB helt klart respondere på, tror Haugland etter de svake PMI-målingene.
Undervurderer veksten
– Men PMIene har lenge undervurdert veksten klart. Gjennom hele 2023 varslet PMIene resesjon, men eurosonen fikk stagnasjon. I år har PMIene inntil nå varslet stagnasjon, men veksten har vært ganske grei, 0,3 prosent hvert kvartal.
Derfor må man ta krisevarselet fra fredagens PMIer med en klype salt:
– Det går i feil retning, men det går kanskje ikke så ille som PMIene tyder på.
– Tatt på sengen
– Det virker som hele Europa er tatt på sengen av utfallet av presidentvalget, og ser veldig svart på hva 2025 måtte bringe av tollkrig og annet.
I PMI-målingene blir imidlertid bedriftene ikke spurt om hva de venter, men om den faktiske utviklingen de har observert.
– Så da er det potensial for et nytt fall når for eksempel amerikanske tollsatser faktisk heves?
– Absolutt.
Haugland peker imidlertid på faktorer som trekker motsatt vei.
– Lønnsveksten har vært høy og inflasjonen har falt mye. Det gir økt kjøpekraft, og tysk detaljhandel er på vei opp.
På vei mot et sannsynlig nyvalg i Tyskland ligger det an til flertall for å innføre en ny gjeldsregel, som kan åpne for å bruke finanspolitikken mer aktivt.
– Så finanspolitikken vil, sammen med forbrukerne, bidra til aktiviteten.
Inflasjonen flater ut
Dessuten har Europakommisjonen nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med mottiltak mot tollgrep fra USA.
– Men vi får se hvor det ender. Uansett vil nok eksportørene få ekstra motvind neste år.
– Du tror ikke på et dobbeltkutt fra ESB i desember, slik markedet har begynt å lukte på?
– Jeg utelukker det ikke. Det blir temmelig sikkert et kutt, spørsmålet er om det blir på 25 eller 50 basispunkter. Kommende ukes inflasjonstall vil være avgjørende.
Haugland tror at det må en nedsideoverraskelse til der for å gjøre et dobbeltkutt sannsynlig.
– Til nå har vi sett at tjenesteinflasjonen holder seg rundt 4 prosent, og fallet i vareinflasjonen ser ut til å ha blitt til forsiktig økning.
Påvirker Norges Bank
Utsiktene for eurosonen og utfallet fra ESBs rentemøter vil få betydning også for Norges Bank.
– Utviklingen i det siste, med lavere inflasjon og en krone som har styrket seg mot euro, øker sannsynligheten for at Norges Bank ikke venter til mars med et rentekutt, sier Haugland.
– Men vi står fortsatt på mars. Norsk økonomi tåler rentene godt, og vi tror at inflasjonen neste år vil feste seg omtrent på dagens nivå. Da haster det ikke med å få renten ned. Et rentekutt allerede i desember er lite sannsynlig, for det ville være et klart brudd med kommunikasjonen fra forrige rentemøte.