Selv før Donald Trump overtar som amerikansk president 20. januar ligger det an til en voldsom vekst i amerikansk statsgjeld. Congressional Budget Office (CBO) har anslått at dagens finanspolitikk vil løfte statsgjelden fra 99 prosent av BNP i år til 109 prosent i 2028.
I denne perioden vil skatteinngangen være for lav til å finansiere regelstyrte og diskresjonære finanspolitiske utgifter, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i en kommentar om gjeldsutsiktene for USA. På toppen kommer statlige renteutgifter, som alene vil øke fra 3,1 til 3,4 prosent av BNP.
«Netto renteutgifter, som allerede overgår forsvarsutgiftene, vil øke videre selv med en stabil tiåring statsrente», skriver Magnussen.
9.000 milliarder dollar
Dette er altså basert på dagens finanspolitikk. Trump har varslet at skattekuttene fra 2018 skal videreføres, i tillegg til at trygdeavgiftene og skatter på overtid og drikkepenger skal kuttes. Videre skal bedriftsskattene innenlands senkes fra 21 til 15 prosent. I sum utgjør dette trolig mer enn 9.000 milliarder dollar over de neste tiårene, ifølge estimater fra Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB).
Trumps offensive tollvarsler vil gi økte statlige inntekter, men langt fra nok til å monne. CRFB-prognosen tilsier et toll-proveny på 2.700 milliarder dollar.
Netto økes derfor budsjettunderskuddet med 6.500 milliarder dollar, som samtidig også gir 1.000 milliarder dollar i økte statlige renteutgifter.
Andre beregninger, som Penn Wharton Budget Model, viser noe lavere gjeldsvekst som andel av BNP fordi skattelettelser og økt toll kan løfte BNP-veksten. Fortsatt vil likevel gjelden vokse langt raskere enn med dagens finanspolitikk.
Økt inflasjon?
Gjeldsbelastningen kan senkes hvis inflasjonen øker mye. Magnussen illustrerer dette ved å anta at inflasjonen dobles fra 2 til 4 prosent. I tillegg forutsetter Magnussen i regnestykkene at Trump overstyrer Federal Reserve (Fed), slik at styringsrenten ikke heves til tross for økt inflasjon.
Dette er nok til å senke gjelden ved slutten av fireårsperioden fra 112 til 103 prosent av BNP.
«Vi tror imidlertid at det er svært lite sannsynlig at Mr. Trump lykkes i å holde rentene lave i en situasjon med permanent høyere inflasjon», advarer Magnussen. Fed-sjef Jerome Powell sitter ut mai 2026, og bare et øvrig medlem i Fed-ledelsen, Adriana Kugler, vil bli skiftet ut i 2026.
Selv om Feds mandat skulle endres, er utskifting av to Fed-topper ikke nok til å gi en helt ny rentesetting, tror Magnussen.
Økt vekst?
Trumps valg som finansminister, Scott Bessent, har som mål å løfte BNP-veksten til 3 prosent. I så fall senkes gjeld som andel av BNP, men først hvis BNP-veksten når 4 prosent blir effekten like sterk som hvis inflasjonen dobles.
Veksten i USA er nå nær 3 prosent, men det er på grunn av økt innvandring og høyere produktivitetsvekst. Magnussen tviler på at det er mulig å opprettholde denne veksten over tid uten innvandringen, og regner en BNP-vekst på 4 prosent for urealistisk.
Må kutte?
Hvis gjeldsveksten skal reduseres betydelig, må det derfor budsjettkutt til. Hvis Bessent lykkes med 3 prosent BNP-vekst og samtidig holder budsjettunderskuddene på 3 prosent, slik han har varslet, vil gjelden stabilisere seg. Problemet er bare at et budsjettunderskudd på maksimalt 3 prosent samtidig vil gjøre det vanskelig å opprettholde 3 prosent BNP-vekst over tid, mener Magnussen, og særlig hvis arbeidsinnvandringen bremses.
Skal budsjettunderskuddet reduseres merkbart, kommer man ikke utenom kutt i de store programmene, som Social Security, Medicare og Medicaid, som samlet står for 10 prosent av BNP. Av disse har Trump fredet Social Security og Medicare.
Den siste tiden har Elon Musk, som er utpekt til å effektivisere amerikansk offentlig sektor, vist til store budsjettoverskridelser og svak budsjettkontroll i forsvaret. Selv om Trump har varslet økt satsing på forsvaret, kan det derfor gå mot strammere forsvarsbudsjetter.
