Det har ikke manglet på luftige valgløfter under den amerikanske presidentvalgkampanjen i høst. Etter en brakseier får nå Trump bredere fullmakter enn han hadde i sin forrige presidentperiode. Sannsynligheten for at han får gjennomført sine politiske ønsker øker dermed betraktelig.
America First
Selv om det fremdeles er høyst usikkert hvilke tiltak han faktisk kommer til å gjennomføre, kan man enkelt oppsummere valgkampløftene med at han ønsker å tale amerikanernes sak. Både rustbeltets – arbeiderklassen som har vært globaliseringens tapere – gjennom økte tollsatser på import og strengere immigrasjonspolitikk, men også Wall Streets kapitaleiere gjennom lavere bedriftsbeskatning.
Hvordan det er tenkt at satsingene skal finansieres forblir usikkert, mest sannsynlig med økt statsgjeld. Redusert militær tilstedeværelse utenfor landegrensene og en bedret handelsbalanse er også tenkt å bidra. Et gjensyn med “America First” betyr at restaurantregningen skal gjøres opp på nytt, og andre skal betale mer.
Markedet har allerede løpt foran, og priset inn de mest sannsynlige endringene i politikken. Resultatet så langt har vært høyere renter, sterkere dollar, oppgang på børsene og kryptomarkedene. Alt, så langt, helt etter boka.
Retningen er satt
Fremover vil analytikere kappes om å opprevidere amerikansk BNP-vekst og diskutere høylytt effekten på inflasjon og renter. Alt vil selvsagt sterkt avhenge av hvordan nye politiske tiltak blir formet, inkludert mulige motsvar fra andre land – både på tollsatser og forsvarsutgifter. Vi forstår retningen til Trump, men ikke når han vil innkassere de ulike seirene. Kanskje noe av det aller viktigste vil være å fortsatt ha kontroll på inflasjonen. Det begrenser hvor drastiske tiltak han kan gjennomføre i immigrasjonssaken. Mest sannsynlig vil han bremse innvandringen og ikke sende flere av dem i retur, noe som ville gitt et kraftig lønns- og prispress.
Når det snakkes om valutakursen, er det ofte de mulig økte tollsatsene som får mest oppmerksomhet. Lavere import fra utlandet skal gi mindre salg av dollar og dermed styrke kursen. Denne effekten er nok i stor grad overdrevet. Allerede er rundt 60 prosent av all global handel av varer og tjenester i amerikanske dollar. Tett på all handel mellom Kina og USA gjennomføres i amerikanske dollar, og dermed har handelsbalansen en begrenset effekt på valutakursen.
Aksjemarkedene viktigst for dollaren
Snarere vil aksjemarkedet diktere de langsiktige utsiktene for dollaren. Det foreslåtte kuttet i bedriftsbeskatningen til 15 prosent er nok til å løfte EPS-veksten neste år med flere prosentpoeng alene. Kombiner dette med ytterligere næringsvennlige finanspolitiske tiltak, og det er allerede ventet at amerikanske børser vil fortsette å prestere bedre enn europeiske alternativer de kommende årene.
Tallenes tale er klar. Resten av verden har kjøpt amerikanske aksjer med begge hender i år, og allerede passert hele fjoråret med mer enn en måned igjen av 2024. Putter du en 100-lapp i et globalt indeksfond, må du nå veksle om 70 av kronene til dollar. Som figuren viser, er det over tid en sterk samvariasjon mellom relativ børsutvikling og valutakurser. Akkurat som på tidlig 2000-tall er det tech som er hot. Norge – og resten av Europa – er not. Det gir en betydelig større global etterspørsel etter amerikanske dollar, med en medfølgende sterkere kurs.
Mens makroøkonomer og sentralbanker er (for) opptatt av å studere rentedifferanser når valutakursenes svingninger skal forstås, kan det være en idé å følge hvor de store pengene egentlig går. Med en ny periode med Trump som president er grunnen beredt for videre oppgang i amerikanske tech-aksjer og en sterkere dollar.
Selv om han selv skulle vært det siste foruten.
