USAs høye statsgjeld er et økende problem, mener sjeføkonom Steven Blitz i TS Lombard. Det samme mener Padhraic Garvey, regional forskningssjef for Amerika i ING Group.
Gjeldssituasjonen i USA er ved et viktig vendepunkt fordi gjeld/BNP-forholdet er over 100 prosent, ifølge ING-toppen. Ifølge Trading Economics er forholdet 122,3 prosent.
Tiårsrente på 5–6 prosent
Underskuddet i USA sett bort fra renteutgifter (primærunderskuddet) utgjør 3 prosent av BNP, og rentekostnadene er på 3 prosent. Det betyr at BNP-veksten må være minst 6 prosent for å stabilisere gjeld/BNP-forholdet. Når gjelden er høy, krever det altså høy BNP-vekst for å forhindre ytterlig økninger.
Når gjeld/BNP-forholdet overstiger 100 prosent, blir situasjonen enda verre. Dette kan illustreres med et gjeld/BNP-forhold på 200 prosent: Da må BNP-veksten være dobbelt så høy som rentekostnaden pluss halvparten av primær underskuddet for å stabilisere forholdet.
«Et marerittscenario vi ønsker å unngå, men som estimater fra CBO [upolitiske Congressional Budget Office] antyder kan bli en realitet dersom ingen tiltak iverksettes», skriver han. «USAs gjeldssituasjonen ser skremmende ut», legger han til.
«USA er ikke Hellas. Vi forventer ikke en ukontrollert gjeldskrise (...) tiårsrenten kan bli 5 prosent og det fryktes at den kan bli 6 prosent eller mer», skriver Garvey.
DOGE
Kommende president Donald Trump i USA ønsker å stimulere veksten i USA gjennom innenlandsk produksjon. Han vil flytte investeringer tilbake til USA, såkalt onshoring. Trumps planer skal finansieres gjennom blant annet tollsatser for å støtte skattekutt. Baksiden er høyere amerikansk realrente, som i sin tur vil straffe innenlandske investeringer og belønne outsourcing på grunn av sterkere dollar, mener Blitz.
«Ingen sjanse til å lykkes med mindre det strukturelle budsjettunderskuddet reduseres», skriver sjeføkonomen i TS Lombard.
Dette skjønner Trump, ifølge Blitz, og derfor er DOGE (Department of Government Efficiency) opprettet. Dette regjeringsprosjektet skal ledes av Elon Musk og har som mål å redusere sløsing i byråkratiet.
«Men dette vil være politisk krevende, og det er heller ikke nødvendigvis den riktige veien for å bedre økonomien», konkluderer Blitz.
