Gjestekommentar

Kari Due-Andresen, adm. direktør og sjeføkonom, Akershus Eiendom. Foto: Iván Kverme

Siden november er det skrevet spalter opp og ned om frykten for at Trump skal føre en inflasjonsdrivende politikk. Av alle ting man kan bekymre seg for relatert til at Trump kommer tilbake, burde inflasjon være nokså langt ned på lista.

Trump omtaler seg selv som «The Tariff Man», og ser tilsynelatende på det som en hedersbetegnelse. Han har lovet å heve tollen på produkter fra flere land, blant annet Canada, Mexico og Kina. Forrige gang ble hevingen av tollsatser utført sekvensielt, istedenfor alt på en gang. Det vil trolig også skje denne gangen. Det gjør at effekten på konsumprisene kommer gradvis. 

Erfaringen fra Trumps forrige presidentperiode er dessuten at en del av hans uttalelser kun er ment som forhandlingsutspill. Økt toll vil riktignok bidra til at prisene på varene som omfattes blir høyere, men hvor mye det generelle prisnivået påvirkes er ikke gitt. Økt toll bidrar til et skift opp i de aktuelle prisene, men når denne justeringen er gjort, bidrar ikke tollen til en videre prisvekst. Toll er altså ikke en kilde til vedvarende høyere inflasjon.

Alle mister kjøpekraft

Dersom USA skrur opp tollsatsene på import, vil andre land gjengjelde. Forbrukerne i alle de involverte landene mister kjøpekraft. Trolig vil dette bidra til å svekke internasjonal handel, på samme måte som sist. Lavere etterspørsel virker i seg selv inflasjonsdempende. Forrige gang bidro Trumps tollsatser til å utløse en handelskrig mellom USA og Kina, og til et generelt dårligere geopolitisk klima. Politikken bidro ikke til høy inflasjon. 

Trump mener at økt toll vil betale for dette, men det er lite sannsynlig.

I tillegg til å innføre høyere tollsatser, har Trump lovet å senke skattene. Blant annet har han foreslått å videreføre skattekuttene han innførte i 2017 og å senke selskapsskatten. Trump mener at økt toll vil betale for dette, men det er lite sannsynlig. Mange frykter at finanspolitikken skal bidra til høyere etterspørsel i amerikansk økonomi, og dermed et høyere prispress. Det kommer helt an på hvor ekspansivt budsjettet til slutt blir. Finanspolitikk tar uansett lang tid å endre på, og det tar enda lengre tid før effektene blir merkbare. Trump innførte som nevnt omfattende skattekutt også 2017, uten at dette bidro til forhøyet konsumprisvekst.

Mister etterspørsel

Et annet av Trumps forslag er å deportere innvandrere uten oppholdstillatelse. Ifølge offisielle kilder utgjør innvandrere ca 18 prosent av arbeidsstyrken i USA. En reduksjon i antallet innvandrere vil gjøre at arbeidsstyrken krymper og den tilgjengelige arbeidskraften blir dyrere. Dette er noe mange venter vil bidra til et høyere lønns- og prispress. Det man ofte glemmer, er at det samtidig oppstår en motsatt effekt på inflasjonen ved at innvandrernes etterspørsel også forsvinner. 

I USA advares det nå dessuten om at deportasjon i stor stil ville innebære enorme finansielle og logistikkmessige utfordringer. Uttalelser fra Trump-leiren har i det siste heller gått i retning av at kriminelle, papirløse innvandrere skal sendes ut av landet. Om deportasjon i det hele tatt vil bidra til noen effekt på inflasjonen gjenstår å se.

Rammer etterspørselssiden

Uansett skal det svært mye til for å skape høy prisvekst i en økonomi som fungerer tilnærmet normalt. Den høye prisveksten vi har vært vitne til de siste årene skyldtes pandemi og krig. Det er også relevant å minne om at vi før pandemien slet med prisvekst som var for lav. Effekten av Trumps politikk på inflasjonen vil til slutt avhenge av om det er etterspørselen eller tilbudssiden som rammes mest. Det er flere forhold som tyder på at etterspørselssiden vil rammes hardt av Trumps politikk. 

Ser man på implisitte inflasjonsforventninger i det amerikanske rentemarkedet, ligger disse nå kun så vidt over 2-prosentmålet, både på fem og ti års sikt.

Konsumprisveksten i USA er allerede nede på 2-tallet. Skulle man få noen tideler ekstra med inflasjon, burde det være håndterbart. Høyere prisvekst er også noe sentralbanken kan velge å se igjennom dersom den kan antas å være midlertidig og gitt at inflasjonsforventningene ikke stikker av gårde. Ser man på implisitte inflasjonsforventninger i det amerikanske rentemarkedet, ligger disse nå kun så vidt over 2-prosentmålet, både på fem og ti års sikt. 

Det er slett ikke gitt at Trumps politikk vil bidra til en vesentlig langsommere rentenedgang. Det som imidlertid er bekymringsfullt er at Trump ønsker å instruere sentralbanken til å sette den renten han vil ha. Skulle han lykkes i dette, vil ikke lenger sentralbankens uavhengighet være intakt.

Trygg partner?

Det som også er skummelt, er Trumps potensielle innvirkning på global handel og internasjonalt samarbeid. Trump vil kunne bidra til at handelskrigen mellom USA og Kina gjenopplives. Donald Trump har også åpenlyst presset i retning av å undergrave flernasjonale handelsavtaler, til fordel for bilaterale avtaler hvor USA blir den mektigste part. Med Trump i førersetet kan man ikke lenger ta for gitt at USA er en trygg partner eller alliert. Avtaler og institusjoner han har truet med å trekke seg fra, forsøkt å undergrave eller sådd tvil om inkluderer Paris-avtalen, WTO og NATO-samarbeidet.

Det er mye man kan bekymre seg for relatert til at Trump kommer tilbake som president. Inflasjon burde havne et stykke unna pallen.