«Norges Banks hovedstyre har besluttet å kjøpe kroner for å finansiere overføringer av utbytte til staten for regnskapsåret 2024», melder sentralbanken.
Dette ble varslet som en mulighet da sentralbanksjef Ida Wolden Bache tidligere i høst holdt sitt årlige CME-foredrag ved BI.
Kronekjøpet er et grep som foretas som følge av at det ikke lenger skal utstedes statsgjeld for å motvirke at overføringene til staten øker bankenes innskudd i Norges Bank.
– Ingen «gamechanger»
– Vi vil kanskje se bittesmå utslag i kronekursen i dag, fordi dette er en nyhet, tror valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
Kronen svarte, ganske riktig, med en viss, kortvarig, styrking klokken 10, da Norges Bank sendte ut sin melding.
Særlig i 2023 fikk Norges Banks daglige kronesalg for overføring til Oljefondet mye oppmerksomhet, og enkelte har hevdet at disse salgene var mye av årsaken til at kronen svekket seg mye.
– Men dette er ingen «gamechanger».
Østnor viser til at mandagens nyhet innebærer litt mindre kronesalg fra og med mars neste år.
– Det vil fortsatt selges kroner gjennom 2025.
110 millioner daglig
Beløpet det nå er snakk om er 27 milliarder kroner, og dette er basert på anslag for 2024-regnskapet, som endelige fastsettes innen februar 2025.
De påfølgende kjøpene skal fordeles jevnt mellom mars 2025 og februar 2026, og beløper seg dermed til drøyt 112 millioner kroner pr. handledag. I halve desember solgte Norges Bank, til sammenligning, 150 millioner kroner daglig.
Alternativet til å «trimme» valutareservene ved å selge valuta og kjøpe kroner ville i praksis vært at den strukturelle likviditeten, likviditeten i interbanksystemet, ville økt betraktelig, noe Norges Bank ikke ønsker.
Fortsatt netto salg
I utgangspunktet kunne det dermed ligget an til at Norges Bank relativt tidlig i 2025, og i hvert fall fra de nye kronekjøpene begynner i mars, netto ville gått fra å selge til å kjøpe kroner. Så enkelt er det imidlertid ikke.
I 2025 skal 82 milliarder kroner i «ubrukte» budsjettmidler tilbakeføres til Oljefondet. Slike operasjoner gjøres med et par års mellomrom. For 2025 betyr disse 82 milliardene at det fortsatt netto skal selges kroner.
– Bildet blir et annet fra 2026, når disse 82 milliardene er tilbakeført. Også litt høyere pengebruk over statsbudsjettet og trolig litt lavere inntekter trekker i retning av at det vil bli større netto kronekjøp over tid, sier Østnor.
– Uten disse ekstraordinære 82 milliardene, ville Norges Bank netto kjøpt kroner neste år, slår Østnor fast.
Seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets tror fortegnet snur neste år, slik at sentralbanken i løpet av året blir nettokjøper.
– Men det er ikke snakk om store beløp, understreker han, og antyder rundt 50 millioner kroner daglig.
Cekov mener endringen er kronepositiv, uten at den vil bety stort.
Tre ulike strømmer
– Når vi havner i en situasjon der Norges Bank jevnt og trutt skal kjøpe kroner, og trolig større beløp, så er det noe som kan endre dynamikken for kronekursen. Men hvor store utslag det vil gi, avhenger av om man har på seg makrohatten eller markedshatten. Det koker ned til hvor mye man tror dette teller, sammenlignet med andre strømmer i kronemarkedet, understreker han.
Valutamarkedet og analytikerne får i mellomtiden tre ulike Norges Bank-strømmer å forholde seg til: De daglige kronesalgene for å overføre midler til Oljefondet, de daglige kronekjøpene for å holde valutareservene stabile og engangsoperasjonen hvor ubrukte budsjettmidler skal tilføres Oljefondet.
– Det blir tre ulike tall å forholde seg til, og kronekjøpene vil ikke engang følge kalenderåret, så her blir det viktig å holde orden på regnearkene, sier Østnor.
