<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norge: Landet med den uansvarlige oljepengebruken

Om vi skulle veddet på om Norge eller Dubai er rikest om 50 år, ville vi puttet pengene på Dubai, skriver Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland.

Publisert 12. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
FORBILDE? Gulfstaten Dubai er neppe det folk forbinder med ansvarlig oljepengebruk. Feil, mener artikkelforfatterne. Her fra den kunstige øya Palm Jumeirah, med Atlantis Hotel ytterst. Foto: Dreamstime
FORBILDE? Gulfstaten Dubai er neppe det folk forbinder med ansvarlig oljepengebruk. Feil, mener artikkelforfatterne. Her fra den kunstige øya Palm Jumeirah, med Atlantis Hotel ytterst. Foto: Dreamstime

I 1990 var Oslo større enn Dubai. Den gang var oljeinntekter hovedinntektskilden til Dubai, men utgjorde bare 11 prosent av norsk BNP. Men Dubai la en plan for omstilling og innovasjon. Nå utgjør oljeinntektene 1 prosent av Dubais BNP, mens de i Norge utgjør hele 28 prosent. Dubais innovasjonshistorie vil stadig flere ta del i.

Da undertegnede (Nicolai) skrev boken «Startup Migrants» i 2019 og reiste rundt i Midtøsten, ble jeg slått av at unge talentfulle libanesere, jordanere og egyptere ikke drømte om Europa eller USA. De drømte om Dubai. Fem år senere var det ikke bare talenter fra Midtøsten som dro til Emiratene, men ifølge The Economist også talenter fra europeisk oppstartsmiljø og etablert næringsliv. Bortsett fra Tel Aviv er Dubai blitt det sterkeste innovasjonsøkosystemet i Midtøsten, og har sterkest prosentvis økning i vekstkapital.

«Jeg måtte ut og oppleve litt dynamikk – jeg er lei av den evige stagnasjonen i Europa», sa en medarbeider i en oppstartsbedrift i Hamburg nylig til oss som forklaring på hvorfor han flyttet til Dubai. Rett over sommeren flyttet et vennepar fra Berlin med hele familien til Dubai. De ville ha lavere skatter og et mer dynamisk oppstartsmiljø. De var litt bekymret for Donald Trump og likte heller ikke været i England.

I 1978 hadde Dubai 218.000 innbyggere. I 2023 var innbyggertallet 3 millioner. Veksten minner om noe vi har sett før: Fra 1845 til 1895 vokste London fra 1,9 millioner til 5,5 millioner. På samme tid ble Parlamentet og Tower Bridge bygget, og The City of London etablerte seg som et finanssentrum. Likeledes: Fra 1850 til 1910 vokste New York fra 590.000 til 6,1 millioner. Bygg som Metropolitan Art Museum og Public Library ble bygget, men viktigst var New York Stock Exchange.

Ingen skal si at Norge ikke har bygget kulturbygg mens oljepengene rant inn, men hvilke andre varige institusjoner har vi bygget?

London og New York så seg aldri tilbake. Grunnen var ikke befolkningsveksten, men at globale institusjoner innen finans, industri og innovasjon ble etablert. London er fremdeles blant verdens tre sterkeste innovasjonsøkosystemer, New York er nummer to. Institusjonene gjør fremdeles byene til kraftsentre.

Ingen skal si at Norge ikke har bygget kulturbygg mens oljepengene rant inn, men hvilke andre varige institusjoner har vi bygget? Vi kan ikke forvente at Oslo skal konkurrere med New York og London, men litt fremtidsambisjoner hadde vel ikke skadet?

Men vent, var det ikke Dubai som brukte alle oljeinntektene i stedet for å spare dem, mens nordmenn forvaltet dem bra? I 2021 utgjorde offentlige utgifter i Norge om lag 300.000 kroner per innbygger, mens Sverige «kun» brukte 150.000 kroner.

Tidligere leder for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mente i 2021 at det offentlige burde kunne reduseres med 15 prosent uten at vi kom dårligere ut av det. Labour-statsminister Keir Starmer i Storbritannia vil kutte 10.000 jobber i regjeringsforvaltningen. Vi tror kraftige kutt i offentlige utgifter må til også i Norge. Det ville frigjøre kapital og arbeidskraft til at vekst faktisk kan komme.

Vi bør ha en strategi for våre neste tiår. Gründere flytter til Dubai fordi de opplever det som en reise til fremtiden. Norge ser fortsatt ut til å fortelle en historie om energi- og oljelandet Norge, uten en klar plan videre. Det tiltrekker seg kanskje folk som vil ha velferdsytelser, men ikke de som vil forme fremtiden.

Nicolai Strøm-Olsen

Leder i Startup Migrants

Hermund Haaland

Leder i Zebr Institute