<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Trippelklage mot Kapital - frikjent i to, og felt i én

I juni behandlet Pressens faglige utvalg tre klager mot samme Kapital-publisering. Det dreide seg som artikkelen "Thomas Øyes PR-kupp". Kapital ble frikjent i to av klagene, men felt i den tredje. Les avgjørelsene her. 

Publisert 26. juni
Lesetid: 11 minutter
Artikkellengde er 2514 ord
PFU-logo PFU

Den innklagede saken, hvis fulle tittel er "Revisorene, rådgiverne og revestrekene: Thomas Øyes PR-kupp", ble publisert i 22. februar, og ble oppdatert med en presisering 20. april. 

Klage 1:

 PR-rådgiver og journalist Ole Eikeland mot Kapital. 

Avgjørelse: Kapital brøt ikke god presseskikk

Under tvil konkluderte PFU med at Kapital hadde tilstrekkelig dekning for å skrive at Ole Eikeland, PR-partner i CorpCann og journalist i Nettavisen, bidro til å «blåse opp imaget til finansakrobat Thomas Øye», i et intervju han gjorde gjennom podkasten «Stavrum&Eikeland». Vinklingen var svært skarp og helt i grenseland for hva som er presseetisk akseptabelt.

Ole Eikeland mot Kapital - les hele avgjørelsen

Kapital publiserte en artikkel med tittel «Revisorene, rådgiverne og revestrekene: Thomas Øyes PR-kupp». I forsidetekst og ingress sto det: «Mens PR-rådgiver Harald Sætvedt bisto kriminelle med å blåse opp verdien av et gråmarkedsselskap til milliarder av kroner, jobbet hans PR- partner og journalist i Nettavisen med å blåse opp imaget til finansakrobat Thomas Øye – som kan kobles til flere i samme kriminelle nettverk.» Profilbilder av Harald Sætvedt, hans PR-partner Ole

Eikeland, og Thomas Øye, var plassert ved siden av teksten på forsiden av bladet.

Klager:

Ole Eikeland mente Kapital skapte et inntrykk av han har jobbet for Thomas Øye (nå: Stray), ved å blande sine roller som journalist i Nettavisen og kommunikasjonsrådgiver i CorpCann, samtidig som hans partner i CorpCann skal ha blåst opp aksjeverdier for et kriminelt nettverk som kan knyttes til Øye. Dette er både feil og uten dekning i saken, anførte klager, som understreket at Øye aldri har vært kunde av CorpCann. Klager opplyste at han kun har hatt en relasjon til Øye gjennom sitt journalistiske virke, og at han i tre år har forsøkt å få Øye til å stille opp i podkasten han har sammen med Nettavisens redaktør. Klager avviste derfor også Kapitals påstand om at «[m]ye taler for at Øye har invitert Eikeland og Stavrum til Dubai som et ledd i et slags markedsføringsjippo».

Videre mente klager at Kapital urettmessig koblet ham til et kriminelt miljø, som han verken har hatt, eller har noen tilknytning til.

«Insinuasjonene og de grove påstandene er grunnløse», bemerket klager.

Mediet:

Kapital mente å ha omtalt en sak av stor offentlig interesse, på nøytralt og saklig vis, med relevante bilder, og med god dekning i fakta. Etter Kapitals syn la klager inn tolkninger som ikke finnes i det publiserte; Kapital påpekte at bladet aldri skrev at klager har blandet roller, eller at Øye har vært kunde i CorpCann. Kapital anførte at bladet måtte kunne omtale det som et PR-kupp da Øye fikk stille opp i Nettavisens podkast og artikler, og fortelle hvor rik han har blitt, at han har gjort opp «tilnærmet all gjeld» og nå er svært suksessrik, uten at det ble stilt kritiske spørsmål. «Det er denne fremstillingen, som ikke er dekkende for dagens faktiske forhold, Kapital sikter til når vi skriver at Eikeland som journalist har bidratt til å blåse opp Øyes image», forklarte Kapital.

Videre opplyste Kapital at omtalen var basert på «særdeles mange kilder». Kapital bekreftet at klager «neppe har hatt noe fysisk kontakt med» kriminelle miljø, og at Kapital heller ikke har påstått det, men bladet mente å ha dokumentert at «hans rolle som eier og styreleder i CorpCann (...) beviselig [kan] knytte ham/selskapet han leder til miljøet».

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager har anført brudd på flere punkt i Vær Varsom-plakaten (VVP), deriblant VVP 4.2, om at mediene skal gjøre det klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Når Kapital skriver at «[m]ye taler for at Øye har invitert Eikeland og Stavrum til Dubai som et ledd i et slags markedsføringsjippo», handler det ikke om en konstatering, men om en redaksjonell tolkning av omtalte omstendigheter; at intervjuet med Øye er en sjeldenhet, gitt at han i en årrekke har unngått pressen, og at intervjuet fremstår som et PR-kupp av Øye. Det er tydelig for publikum, og det blir aldri påstått at intervjuet er kommet i stand etter et initiativ fra Øyes side. Det fremgår derimot at klager og Nettavisen i flere år har forsøkt å få intervju med Øye, at turen til Dubai for å gjøre intervjuet var betalt av Nettavisen, samt at det ikke ble lagt noen føringer for intervjuet.

Spissing i et presseetisk grenseland

Når det gjelder Kapitals vinkling, konstaterer PFU at den er svært hardt spisset, og utvalget forstår at klager reagerer. I henhold til VVP 4.4 skal mediene sørge for at titler, henvisninger og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Utvalget ser at man kan oppfatte ingressen som at klager har jobbet for Øye, idet Kapital har benyttet formuleringen «jobbet ... med å blåse opp imaget». I samme ingress ble det opplyst at klagers kollega bistod kriminelle med å blåse opp verdiene i et selskap, og at Øye har koblinger til det samme kriminelle nettverket. PFU forstår at klager opplever dette som en mistenkeliggjørende kobling, som insinuerer en sammenheng mellom Øye-intervjuet og kollegaens handlinger. Utvalget er kritisk til det etterlatte inntrykket som den skarpe vinklingen kan gi, og lander under tvil på at den er innenfor det som kan aksepteres.

PFU legger vekt på at det ikke noe sted blir direkte påstått at klager har hatt noe betalt oppdrag for Øye, ei heller at intervjuet med Øye ble gjort i sammenheng med kollegaens oppdrag. Tittel og forsidetekst må ses i lys av det som faktisk er publisert i artikkelen, og PFU finner at det isolert sett er dekning for de ulike opplysningene.

Pressens samfunnsrolle

I denne vurderingen legger utvalget også vekt på at klager er en medieaktør. PFU minner om at mediefolk må tåle mye i kraft av sitt redigerings- og publiseringsprivilegium, og at det er medienes oppgave å stille kritiske spørsmål for å avdekke potensielt kritikkverdige forhold.

PFU kan ikke se at Kapital har publisert påstander om at klager har blandet rollen som journalist og PR-rådgiver. Kapital stilte spørsmål ved om det er problematisk å inneha disse rollene samtidig, noe Kapital måtte kunne gjøre. Kapital var også i sin fulle rett til å stille klager kritiske spørsmål knyttet til innholdet i intervjuet med Øye, jf. VVP 1.4, om pressens plikt til å sette kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2024

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes

PFU

Klage 2: 

Privat investor mot Kapital

Avgjørelse: Kapital brøt god presseskikk

Kapital publiserte et sladdet bilde og skrev i bildeteksten at det handlet om en «potensiell investor som kan ha havnet i honningfella». PFU konkluderte med at Kapital ikke hadde synliggjort i tilstrekkelig grad hva påstanden bygget på.

Privat investor mot Kapital - les hele avgjørelsen

Kapital publiserte en lengre artikkel med tittelen «Revisorene, rådgiverne og revestrekene: Thomas Øyes PR-kupp». Her ble det blant annet omtalt at «en mindre delegasjon norske menn» dro til Dubai før jul for å gjøre forretninger med Øye (nå: Stray), og at de «tilsynelatende» ble «vartet opp etter alle kunstens regler». Kapital publiserte i denne sammenheng flere bilder fra en nyttårsfest hos Øye.

Klager:

En mann som i en bildetekst ble omtalt som «en potensiell investor som kan ha havnet i honningfella», og som var avbildet, med sladdet ansikt, mente seg hengt ut og stigmatisert gjennom Kapitals publisering. Han anførte at flere gjenkjente ham, og han avviste at han var utsatt for noen honningfelle. Klager reagerte også på kontakten med Kapital, og mente bladet beskyldte ham for løgn, og ikke var interessert i fakta.

Slik klager så det, forsøkte Kapital i stedet å fremstille det som at han og venner var flydd ned til Dubai av Thomas Øye og lurt til å investere.

Klager opplyste at det var feil; Øye forsøkte aldri å få han eller noen av hans venner til å investere. For øvrig var klager også kritisk til Kapitals kildebruk. Han mente bladet benyttet en upålitelig kilde, og at redaksjonen hadde fått tilgang til en avtale som aldri ble realisert. Klager karakteriserte det publiserte som «ensidig og spekulativ journalistikk».

Mediet:

Kapital avviste brudd på god presseskikk, og påpekte at klager aldri ble omtalt med navn, og at bildet av ham var sladdet. Slik Kapital så det, var det ikke mulig å gjenkjenne klager på bildet.

Videre mente redaksjonen at dialogen med klager før publisering var relevant, og at det publiserte var korrekt, med dekning i fakta. Omtalen bygger på et «særdeles godt kildegrunnlag», anførte Kapital, og viste til kilder tett på både Øye og omtalte forretningsmenn, samt bilder som deltakerne, deriblant klager, selv postet i sosiale medier.

Det ble også tatt forbehold i det publiserte, og vist hensyn, påpekte Kapital, selv om bladet samtidig uttrykte forståelse for at klager kan ha opplevd bladets henvendelser som ubehagelige. Kapital understreket at det er pressens rett å stille de vanskelige spørsmålene.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager fikk pågående og konfronterende spørsmål forut for publisering, og forstår at klager kan ha opplevd denne kontakten med Kapital som ubehagelig.

Utvalget minner imidlertid om at det er en del av pressens rolle å gjøre undersøkelser for å kunne avdekke kritikkverdige forhold og kontrollere opplysninger.

Forbehold:

Når det gjelder selve artikkelen, konstaterer utvalget at Kapital har publisert en skjermdump av et bilde hentet fra klagers Instagram-konto, men i sladdet versjon.

Utvalget forstår at klager opplever bildet og bildeteksten belastende, da han derigjennom blir knyttet til en mulig «honningfelle». Utvalget merker seg imidlertid at Kapital tar forbehold i bildeteksten; det går frem at det er usikkert både om det handler om en investor, og om det er snakk om noen «honningfelle».

Manglende dokumentasjon:

Som utvalget har påpekt tidligere, må mediene kunne omtale usikre opplysninger, så lenge det tas nødvendige forbehold. Samtidig betyr ikke det at mediene kan publisere opplysninger ukritisk, uten noen form for kildegrunnlag, jf. Vær Varsom-plakatens 3.2.

I dette tilfellet kan utvalget ikke se at Kapital har omtalt verken klager eller spørsmålet om honningfelle direkte i artikkelen, utover formuleringen i bildeteksten, og utvalget stiller seg kritisk til grunnlaget for omtalen.

Ut fra materialet som er forelagt PFU i klagebehandlingen, fremgår det at Kapital har dokumentasjon som underbygger påstanden om «mulig investor», men utvalget finner lite knyttet til påstanden om «honningfelle». Slik utvalget ser det, er det problematisk å koble en person til en mulig «honningfelle» uten å underbygge eller sannsynliggjøre hva påstanden bygger på.

Kapital har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Oslo, 19. juni 2024

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

PFU

Klage 3: 

PR-rådgiver Erland Bakke mot Kapital

Avgjørelse: Kapital brøt ikke god presseskikk

PR-rådgiver Erland Bakke måtte akseptere at Kapital hevdet han hadde «store planer» sammen med Thomas Øye (nå: Stray), selv om det ikke ble vist til konkrete kilder for påstanden, og Bakke senere avviste påstanden. Den utgjorde ingen sterk beskyldning, og var heller ikke en feil som innebar et presseetisk overtramp overfor Bakke.

Erland Bakke mot Kapital - les hele avgjørelsen

Kapital publiserte en lengre artikkel med tittelen «Revisorene, rådgiverne og revestrekene: Thomas Øyes PR-kupp». Her het det blant annet at Øye skal ha «store planer» sammen med PR-rådgiver Erland Bakke, og at Bakke skal ha tatt med en delegasjon norske forretningsmenn i Dubai «i en ventende limousin», og at de skal ha blitt «vartet opp etter alle kunstens regler».

Klager:

Erland Bakke avviste at han har «store planer» sammen med Thomas Øye. Han innvendte at bladet verken dokumenterte hva disse planene skulle være, eller viste til noen kilde for påstanden. I den aktuelle konteksten påstanden ble satt inn i, innebar den en sterk beskyldning om at klager deltar i «tvilsomme aktiviteter», anførte klager, som derfor mente han skulle vært kontaktet for samtidig imøtegåelse.

Kapital var kjent med at klager jobbet sammen med tre andre nordmenn om å sette opp et selskap for eksport av fisk til Midtøsten, men at Øye ikke var involvert, opplyste klager. Slik han så det, burde Kapital fått frem dette og korrigert artikkelen deretter. Videre avviste klager at han skal ha tatt med norske forretningsmenn «i en ventende limousin», og at de ble påspandert. Også disse uriktige påstandene burde han fått imøtegått, argumenterte han.

Ifølge klager var Kapital ukritisk i kildebruken, og ignorerte dokumentasjon fra ham.

Mediet:

Kapital avviste brudd på god presseskikk, og understreket at klager aldri var hovedfokus i publiseringen: «Erland Bakke er bare omtalt i noen få setninger ut i artikkelen, avbildet i en nøytral setting med nøytral bildetekst helt til slutt», bemerket Kapital, som heller ikke kunne se at det ble publisert noen sterke beskyldninger som skulle utløse klagers rett til samtidig imøtegåelse. Kapital opplyste at bladet likevel forsøkte å komme i kontakt med klager, men uten å lykkes.

Ifølge Kapital var omtalen basert på et bredt kildegrunnlag, og artikkelen ga et dekkende bilde av det som har skjedd. Kapital opplyste at bladet likevel publiserte en presisering, da klager var sterkt uenig i påstanden om «store planer». Kapital påpekte også at selv om Øye omtales i forbindelse med kritikkverdig virksomhet, betyr ikke det at klager automatisk kan kritiseres for sin rolle i forhold til Øye.

Etter Kapitals mening har bladet satt søkelys på virksomhet av offentlig interesse.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det ligger i pressens samfunnsrolle å stille kritiske spørsmål, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, og at presseetikken skal bidra til å hindre at mediene utsetter folk for unødig rammende medieomtale.

Sak nr. 040C/24

Utvalget konstaterer at Kapital først og fremst har rettet søkelyset mot Thomas Øye; det er han publiseringen omhandler. Klager er omtalt i en mindre del. Der fremgår det at han er PR-rådgiver og har jobbet for Øye. Utvalget konstaterer at klager også bekrefter oppdrag for Øye i sin klage. Dette måtte kunne omtales.

Kildegrunnlaget:

Når det gjelder grunnlaget for det publiserte, viser Kapital til bilder som er delt i sosiale medier, for å underbygge at klager tok med en delegasjon norske menn «i en ventende limousin», og at de tilsynelatende ble vartet opp av Øye. PFU understreker at utvalget ikke er en sannhetskommisjon som kan avgjøre hva som er korrekt i denne sammenheng, men ser at Kapital har sannsynliggjort det publiserte.

Videre kan utvalget ikke se at nevnte opplysninger skulle påføre klager en presseetisk skade.

Udokumentert påstand PFU kan imidlertid forstå at klager reagerer på at Kapital skriver at klager og Øye har «store planer» sammen, når bladet ikke synliggjør hva denne påstanden er basert på, og klager mener det ikke stemmer. Selv om mediene skal kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte, jf. VVP 3.2, vil ikke alle feil være av en slik art at de utgjør et presseetisk overtramp. Slik utvalget ser det, gjelder det i dette tilfellet.

Utvalget merker seg dessuten at Kapital har publisert en presisering i etterkant der det fremgår at klager avviser påstanden om «store planer».

Krav til samtidig imøtegåelse

I henhold til VVP 4.14 skal den som blir utsatt for sterke beskyldninger, så vidt mulig få anledning til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Utvalget finner ikke at påstanden om «store planer» eller de andre opplysningene klager har reagert på, utløste imøtegåelsesretten. Selv om Kapital har satt kritisk søkelys på Øye, innebærer det ikke at enhver opplysning i konteksten blir til en sterk beskyldning.

PFU konkluderer med at Kapitals omtale av klager ikke innebærer den typen skadelig publisitet som klager påberoper seg.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2024

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes

PFU