– Det er ikke riktig at Amedias aviser publiserer stoff uten redaktørens viten, utenfor redaktørens ansvar og utenfor de etiske og juridiske prinsipper som gjelder for norsk presse, sier Amedia-direktør Stig Finslo i en kommentar.
Finansavisen har i to artikler skrevet at Norges 100 Amedia-aviser publiserer artikler på sine nettsider som redaktøren ikke aner at eksisterer på ens egen avisforside. Fortsatt er det slik at spøkelsesartiklene florerer.
– Premisset som kritikken Finansavisen kommer med, og som blir kommentert av flere pressetopper, er derfor uriktig, hevder likevel Finslo.
– Vet redaktøren i Smaalenene eller Tvedestrandsposten hvilken artikkel på deres sider som jeg nå kan se på min forside av disse avisene?
– Nei, redaktørene vet ikke det. Men redaktørene vet at det blir publisert slike saker på deres sider, og de vet at de er ansvarlige for dem. Redaktørene har kontroll, men de vet ikke hvilke saker leserne blir eksponert for.
Det var dette ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, og førsteamanuensis Anine Kierulf ble bedt om å kommentere. «Helt utrolig», sa Bodahl-Johansen, som mente det brøt med redaktøransvaret. «Total ansvarsfraskrivelse» var karakteristikken fra Kieriulf.
– Klart ting kan gjøres bedre
– Vi jobber med å gjøre tjenestene best mulig, men jeg er uenig i at det er i strid med medieansvarsloven og redaktøransvaret. Det vil imidlertid alltid være rom for å se på spørsmålet. Vi mener det ikke er noe galt som krever tiltak, men det er klart at ting kan gjøres bedre, og det vil vi kunne se på, sier Finslo.
– Amedia er opptatt av både å forsvare og respektere redaktørens posisjon og ansvar for det publiserte innholdet. Det innebærer at vi er oss bevisst at redaktøren selvsagt har ansvaret for alt publisert innhold på sine flate. Vi mener at vi har innrettet vår virksomhet i tråd med både medieansvarsloven, redaktørplakaten og vær varsom-plakaten også i relasjon til personalisering av stoffet og såkalt automatisert, sier han.
Finansavisen har testet Amedias system både med og uten oppføring av at vi følger spesielle aviser. I begge tilfellene dukker det opp artikler fra andre aviser Finansavisen besøker ofte, altså åpenbart personalisert.
– Publisering i tråd med dagens teknologi og muligheter, innebærer at ikke alt stoff som en redaktør etter presseetikken og redaktøransvaret ikke nødvendigvis har vært innom en redaktør for forhåndsgodkjenning før det blir publisert, sier Finslo.
– En teaser som den enkelte abonnent blir eksponert for, er ikke nødvendigvis manuelt forhåndskontrollert av redaktøren i avisen som viser den, men denne redaktøren har likevel ansvaret for publiseringen av teaseren.
Det Finslo kaller «teaser» er det som normalt omtales som en redaksjonelt plassert artikkel på forsiden av en avis.
– I de tilfellene der publiseringen skjer som ledd i personaliseringen av innholdet til den enkelte abonnent, vil redaktøransvaret for den som har publisert teaseren bli ivaretatt av etterkontroll. Hvis redaktøren blir gjort oppmerksom på at noe er galt eller ulovlig, vil han eller hun kunne avpublisere eller gjøre endringer.
– Betyr automatisert personalisering av innhold at redaktøren ikke har mulighet til å fange opp feil slik at disse kan korrigeres?
– Det er redaktøren i den avisen som har skrevet saken som først vil bli oppmerksom på om den inneholder feil. Gjør den dét, vil den bli rettet i denne avisen, og hvis det er nødvendig vil redaktøren i avisen som har publisert teaseren også kunne gjøre tiltak for å rette opp eventuelle feil, sier Finslo.
– Ikke full kontroll
– Redaktørene har med andre ord null kontroll og null mulighet til å ta grep før det inntreffer en klage?
– Redaktører har mye kontroll, men ikke full kontroll på alt i forkant. Men har mulighet til i ettertid. Uansett vil det de publiserer ha vært under redaksjonell forhåndskontroll i en annen redaksjon, og den avisen som publiserer vil ha et ansvar for det som vises i sin avis, sier Finslo.
– Hvordan skal han finne ut at det er skrevet noe feil på hans side hvis det kun er jeg som blir eksponert for saken?
– Det vil jo kunne oppdages i den avisen som eier stoffet. Og den kan varsle andre aviser om behovet for rettelser eller inngrep.
– Senker du ikke da redaktøransvaret veldig? Redaktørstyrte medier har jo vært veldig flinke til å fremheve viktigheten av redaktørstyrte medier, men så viser det seg nå at deres aviser publiserer uten å vite det en gang?
– Nei, redaktøransvaret senkes ikke. Tvert imot, det er et dobbelt redaktøransvar som blir ivaretatt på flere felt. De vet hvor det publiserte innholdet kommer fra og hvem som har kontrollert det i forkant. Det fritar ikke redaktøren for ansvar, men det gir komfort for det ansvaret vedkommende tar når det ikke er forhåndskontrollert.
Modererer som et chatteforum
– Amedia modererer sine redaktørstyrte aviser på samme måte som mange modererer sine chatteforumer. Forskjellen er at når man leser Amedia-aviser tror man at redaktøren styrer saken, mens på chatteforum vet man at det er vill vest.
– Jeg er uenig i sammenligningen og konklusjonen som ligger i spørsmålet. Det er et hav av forskjell mellom innhold publisert av en ansvarlig redaktør under sin kontroll og en ytring i et chatteforum som man ikke hverken kan forutse eller kontrollere i sanntid.
– Har problemstillingene rundt Amedias personaliserte publisering noen gang vært diskuter?
– Vi har diskutert disse spørsmålene i redaktørutvalget vårt, i møte med alle redaktørene våre, og vi sendte publisistisk plattform på høring til alle redaktører slik at de der ble eksponert for problemstillingen. Der vi blant annet tok for oss problemstillinger med redaktøransvar og kontroll med annonser som blir automatisk publisert uten forhåndskontroll.
