<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. mars 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 625 ord
BER OM UTSETTELSE: Tidspunktet for beskatning av alle opsjoner bør flyttes fra dagens tidspunkt for utøvelse av opsjonen til tidspunktet for realisasjon av aksjegevinsten, mener Ludvik Sandnes. Foto: Eivind Yggeseth

Opsjonsbeskatningen tapper bedrifter og ansatte for likviditet

Dagens opsjonsbeskatning er urimelig og ødelegger for gründerselskaper, mener styreproff Ludvik Sandnes.

I disse dager har styreledere i små bedrifter fått krav fra Skatteetaten om å innrapportere opsjoner tildelt i perioden 2018–2020. Byråkratene i Finansdepartementet har på helt ubegripelig vis satt hele 11 krav som alle må oppfylles pr. tildeling pr. ansatt.

Dette er ikke i tråd med regjeringens løfte om forenklinger for næringslivet. Jeg skulle også gjerne sett begrunnelsen for hvert punkt, som at selskapet må være maksimalt seks år gammelt, ha maksimalt 25 ansatte samt maksimal omsetning og balanse på 25 millioner kroner, og at den ansatte må jobbe minimum 25 timer i uken og ikke eie mer enn 5 prosent, etc.

Opsjoner er dessverre lite anerkjent i det norske politiske miljø

Belønningen er at man etter Skattelovens §5-14, 4. ledd får utsatt den ansattes skattlegging og bedriftens innbetaling av arbeidsgiveravgift til aksjene realiseres. Dagens hovedregel er at skatt og avgift betales når opsjonen konverteres til aksjer.

Hovedutfordringen i nystartede bedrifter er ikke teknologien, som ofte er patentert, eller markedspotensialet, men tilgangen på kapital og faglig kompetanse. Ved å tilby opsjoner som del av kompensasjonspakken, kan man tiltrekke seg dyktigere, erfarne fagfolk til et lavere lønnsnivå enn det den ansatte må forlate, mot at den nyansatte tilbys en andel av den fremtidige, forventede verdiskapning av samarbeidet.

Det urimelige ved dagens opsjonsbeskatning er at den ansatte må selge halvparten av aksjene eller låne for å betale skatt til staten når opsjonen innløses i aksjer

Opsjoner er dessverre lite anerkjent i det norske politiske miljø. Som et forsøk på å gjøre opsjoner mer hensiktsmessig for tidligfase-selskaper, åpnet regjeringen i 2017 for at betaling av skatt og arbeidsgiveravgift utsettes til aksjene selges. Denne ordningen er imidlertid så krevende og lite forutsigbar at den ikke brukes, viser en undersøkelse fra StartupLab. De «forbedringer» som ble foreslått i sommer (se kap. 5 i Prop.107 LS (2019–2020)), endrer ikke kompleksiteten i modellen.

Det urimelige ved dagens opsjonsbeskatning er at den ansatte må selge halvparten av aksjene eller låne for å betale skatt til staten når opsjonen innløses i aksjer. Samtidig må selskapet ut med 14,1 prosent – av en «lønn» som hverken er utbetalt eller realisert hos den ansatte.

Grunnlaget for å beregne «verdien» av aksjene er høyst usikkert for unoterte selskaper. I praksis bruker mange bedrifter siste emisjonskurs som det sikreste grunnlag for verdsettelse av det skattemessige lønnsgrunnlaget, og det er greit. Men når den ansatte må selge halvparten av sine aksjer for å betale skatten, er det «gråmarkedet» som råder. Dette er som kjent preget av mangel på likviditet og tilfeldig omsetningskurs for aksjene, basert på små aksjeposter mellom to uinformerte aktører, ofte dager, uker og måneder imellom.

«Verdsettelsen» av selskapets aksjer blir derfor høyst vilkårlig. Risikoen for at den ansatte får en dårlig kurs ved dette tvangssalget er derfor stor. Skatten blir tilsvarende lavere.

Det burde være unødvendig for regjeringen å pålegge ansatte å selge sine aksjer i selskapet eller ta opp lån for å betale skatt på et beløp man ikke har mottatt på dette tidspunkt. I brev til undertegnede 17. september i fjor, anslår Finansdepartementet at provenybortfallet vil være i størrelsesorden 370 millioner kroner årlig med dagens regler om skatten utsettes.

Provenyet er således av minimal betydning for staten. Tidspunktet for beskatning av alle opsjoner bør derfor flyttes fra dagens tidspunkt for utøvelse av opsjonen til tidspunktet for realisasjon av aksjegevinsten. Gevinst frem til utøvelse av opsjonen kan fortsatt beregnes og beskattes som lønn, mens gevinst eller tap derfra til aksjen selges beskattes som kapitalgevinst/tap. Netto skatt bør forfalle når aksjen faktisk selges – frivillig.

For ansatte og eiere har dette stor likviditets- og verdimessig betydning. Jeg tror også statens andel vil gå betydelig opp ved at de ansatte får beholde hele aksjebeholdningen. Det er valgår. Hvem tar ballen?

Ludvik Sandnes

Styreleder i Antec Biogas samt styremedlem i Oncoinvent og Oslo Cancer Cluster