I begynnelsen av desember måtte Bedriftsidrettsforbundet ta tilbake en oppsagt daglig leder i en krets, mens kretsstyret måtte gå. Saken var særegen, men minner oss om at forholdet mellom styret og daglig leder står helt sentralt for virksomhetenes ve og vel. Noen lærdommer kan styret ta med seg etter de siste års rettsutvikling.
Daglig leder er øverste ansvarlig for den daglige ledelse og helt sentral for styringen av virksomheten. Hun eller han ansetter og sier opp, styrer arbeidet, og inngår kontrakter på virksomhetens vegne. Det er også daglig leder som gir styret helt nødvendig informasjon om driften og økonomien, slik at styret kan fatte de rette beslutninger.
Tillitsforholdet mellom styret og daglig leder er derfor helt avgjørende for virksomhetens utvikling. Dette er det ikke alle styrer som tar inn over seg når de ansetter daglig leder, og når arbeidsavtalen med daglig leder skal settes opp. Styret bør ha for øye at daglig leder må kunne sies opp ved manglende tillit, relativt enkelt og uten for stor risiko for virksomheten. Her vil avtalen med daglig leder ofte bli avgjørende.
Selv om stillingsvernet er svakere for daglig leder enn for andre etter rettspraksis, det uklart hvor mye svakere det erI mange tilfeller ser vi at virksomheten vil være tjent med at daglig leder har fraskrevet seg stillingsvernet mot en forhåndsavtalt sluttpakke, noe arbeidsmiljøloven § 15-16 (2) gir anledning til. Da kan styret bare vedta at vedkommende må slutte som daglig leder, sluttpakken utløses, og daglig leder forlater bedriften. En ny daglig leder kan ansettes med en gang.
Selv om stillingsvernet er svakere for daglig leder enn for andre etter rettspraksis, det uklart hvor mye svakere det er
Et annet alternativ er å leie daglig leder inn som oppdragstaker, noe forarbeidene til aksjeloven åpner for. Også i slike tilfeller vil styret enkelt kunne avslutte oppdraget å få ny daglig leder. Men i disse tilfellene er forholdet mellom virksomhet og daglig leder noe løsere. Det er også mulig å ansette daglig leder midlertidig etter arbeidsmiljøloven § 14-10 (1). Men da vil daglig leder se seg om etter annet arbeid når periodens slutt nærmer seg, noe som kanskje ikke er ønskelig.
Der daglig leder er ansatt og ikke har fraskrevet seg stillingsvernet, er styret i en vanskeligere posisjon. For nå står daglig leder rettslig sett sterkere. Saklig grunn for oppsigelse må bevises etter arbeidsmiljøloven § 15-7, visse saksbehandlingsregler må følges, og daglig leder har i utgangspunktet rett til å stå i stilling ved søksmål. Selv om stillingsvernet er svakere for daglig leder enn for andre etter rettspraksis, det uklart hvor mye svakere det er. Rettstilstanden er ikke helt tilfredsstillende. Risikoen for bedriften er dermed større, og styret må være bevisst på om det er riktig å ta denne risikoen og gi daglig leder arbeidsavtale med fullt stillingsvern.
Vår erfaring er således at daglig leder ofte bør ansettes i avtale med fraskrevet stillingsvern mot forhåndsavtalt sluttpakke på 6–12 måneder. Da har styret best kontroll, og risikoen for bedriften senkes vesentlig, samtidig som fleksibiliteten er større.
Nicolay Skarning
Øystein Løken
Advokater i Kvale advokatfirma
