Publisert 6. apr. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 573 ord
Få reisende: Og dermed ble det svært få skadesaker under pandemien, men slett ikke premier som reflekterte dette, skriver Sverre Hope. Foto: Ivan Kverme
Finansavisen har konfrontert reiseforsikringsselskapene med den sterkt urimelige håndteringen av helårs reiseforsikring i pandemiperioden. Kundene er som kjent frarøvet rundt regnet 1,5 milliarder kroner (resultat 2,3 milliarder kroner, fratrukket et godt normalår på 800 millioner kroner), rett og slett ved at premienivået er opprettholdt, til tross for at reisevirksomhet og dermed skaderisiko og tilhørende erstatninger nærmest forsvant. Selskapenes respons ble publisert 28. mars og preges av selektiv bruk av tall og påstander som ikke bør få stå uimotsagt.
Det mest bemerkelsesverdige er at Gjensidige, Fremtind og If (Europeiske) åpent forsvarer den åpenbart urimelige overprisingen.
Det mest bemerkelsesverdige er at Gjensidige, Fremtind og If (Europeiske) åpent forsvarer den åpenbart urimelige overprisingen. Det er et grunnfestet prinsipp i all norsk legal forretningsvirksomhet at det må være et rimelig forhold mellom leveranse og pris. Man kan ikke ta seg betalt for noe man ikke leverer. Dette gjelder også forsikringsbransjen.
Gjensidige hevder at det er lett å være etterpåklok. Finansavisen offentliggjorde min kritikk og prognose i mars 2021. Jeg traff i all beskjedenhet svært godt. Jeg gjentok min kritikk når de offisielle tallene forelå. Min påstand var og er at det ikke blir erstatninger på reiseforsikringer når folk ikke reiser. Dette skjønner selskapene selvsagt også, og de så det sikkert (minst) like tidlig som meg. At de likevel sitter rolig og lar kundene blø, er rett og slett uetisk og grensende til bedragersk.
Gjensidige hevder at de opprettholdt forsikringsdekningen, med unntak for Covid 19-relaterte hendelser. Det skulle bare mangle, men poenget er fortsatt at det er lite vits i å opprettholde reiseforsikring når folk faktisk blir hjemme. Hos If har man tilbudt kundene et Norden-alternativ til 40 prosent lavere pris. Antagelig enda mer grisete, ettersom utbetalingene på Nordenreiser trolig er svært lave. Men legg gjerne frem tallene, så får vi se.
Man kunne og burde ha redusert premie eller forlenget løpetid på polisene allerede ved inngangen til 2021.
Fremtind (som leverer reiseforsikring til DnB og Sparebank 1) og Gjensidige konstaterer at ingen kunne vite hvor lenge pandemien ville vare. Men det var fullt mulig å tidlig se effekten på reisevirksomheten i 2021. Man kunne og burde ha redusert premie eller forlenget løpetid på polisene allerede ved inngangen til 2021. I stedet regulerte man premiene opp.
Det vises til at man ikke kan kreve etterbetaling for store avbestillingsutbetalinger i 2020. Men hvorfor skulle de det? Tallene for 2020 sett under ett, viser nemlig en fremgang i skadeprosent fra ca 66 prosent i 2019 til 64 prosent i 2020. Sytingen over mye avbestillingsutbetalinger ble - som forutsett - mer enn kompensert av bratt fall i andre typer reiseskadeerstatninger. Det var rett og slett ikke grunnlag for å heve premiene, snarere tvert om. Det var meget god lønnsomhet i reiseforsikring i 2020.
Det er nærliggende å betrakte en ekstraordinær periode som ekstraordinær og prise den deretter. Man bør se 2020 til 2022 under ett, og med det som grunnlag, beregne hvor lang forlengelse man kan tilby. Ganske enkelt, og fair overfor kundene.
Selskapenes opptreden er spesielt provoserende fordi de utnytter en situasjon hvor hver enkelt kunde fralures et relativt lite beløp og kunnskapen sitter skjevt fordelt. I tillegg skapte pandemien økonomiske utfordringer for mange og dugnadsordet var velbrukt. Forsikringsselskapene fritok seg selv og profiterte urimelig på situasjonen i stedet.
Det er å håpe at i hvert fall de seriøse aktørene nå tar til fornuften og innser sin brøde.
Men det er som kjent ingen ære blant tyver.
Sverre Hope. Foto: Privat
Sverre Hope
Siviløkonom