Inflasjon oppstår ved å la pengemengden vokse mer enn økonomien. I 2020 falt realøkonomien med cirka 4,4 prosent, mens veksten i pengemengden var på 11,9 prosent. Et gap på 16,3 prosentpoeng. Siden målingene startet har dette gapet aldri vært større. Det er med andre ord aldri blitt tilrettelagt bedre for høy inflasjon. Økningen i pengemengde i 2020 var til sammenligning cirka 5 ganger høyere enn etter finanskrisen i 2009 (alle tall fra Statistisk sentralbyrå).
Da pandemien inntraff, ville myndighetene stimulere økonomien for å unngå økonomisk kollaps. Det er forståelig. Allikevel var tidenes laveste rente på 0 prosent over lang tid, kombinert med historiens største krisepakker, mildt sagt eksperimentell.
Få måneder inn i pandemien nådde børsen all-time high. Nordmenn hadde dobbelt så mye penger på konto som året før. 25 prosent færre selskaper enn normalt gikk konkurs. Økonomien var oversvømt med nye penger, men restriksjonene forhindret folk fra å bruke dem.
Etter hvert som samfunnet åpnet, ville mange forbruke ekstra mye. Altfor mye penger i økonomien ville kjøpe altfor få varer. Konsumprisene har steget kraftig siden.
Prisene er nå på et nivå som gjør det umulig for mange å opprettholde levestandarden man hadde før pandemien
Selv med en betydelig strømstøtte har inflasjonen de siste 12 månedene vært på 6,9 prosent. Dette er altså inflasjon som skyldes andre årsaker enn høye strømpriser. Tallet isolerer ikke pengetrykkingens effekt på inflasjonen helt, men gir et relativt godt anslag. Allerede i 2021, et år uten krig i Europa og attpåtil med mange restriksjoner, steg tilsvarende tall på konsumprisene med hele 5,3 prosent.
Prisene er nå på et nivå som gjør det umulig for mange å opprettholde levestandarden man hadde før pandemien. Uavhengig av om prisene fortsetter å stige, er de negative konsekvensene allerede langt større enn de unødvendige fordelene man oppnådde under pandemien.
Målet med denne artikkelen er ikke å henge ut politikere og sentralbanken som syndebukker. Målet er å bidra til bedre forståelse av hvordan vår aktive penge- og finanspolitikk påvirker økonomien. Altfor ofte blir pengetrykking brukt til å oppnå kortsiktige gevinster, tilsynelatende uten hensyn til de langsiktige konsekvensene. Håndteringen av coronakrisen er utvilsomt det mest ekstreme eksempelet i nyere tid. Krigen i Ukraina gjør dessverre at politikerne og sentralbanken ikke trenger å ta noe ansvar. Vi får håpe at de i det minste tar lærdom.
Andreas Bjerkedal
Økonom og samfunnsdebattant
