49-åringen fra Fjellhamar ved Lørenskog i Viken fikk i fjor utbetalt omtrent en tusenlapp etter at Forbrukerrådet saksøkte DNB for å ha krevd for høye gebyrer av sine fondskunder over flere år.
Han var én av vel 180.000 kunder som sto bak gruppesøksmålet mot Norges største bank, som gikk helt til Høyesterett før en rettslig avklaring forelå. DNB-kundene ble tilkjent 350 millioner kroner.
Inspirert av det vellykkede gruppesøksmålet, går Bredal nå i bresjen sammen med to andre alarmkunder for å saksøke boligalarmgigantene Sector Alarm og Verisure.
På vegne av 400.000 kunder krever nå den nyopprettede organisasjonen Alarmkundeforeningen erstatning etter at Konkurransetilsynet i fjor konkluderte med at de to alarmselskapene har brutt konkurranseloven til ugunst for kundene.
– Det er ikke eventuelt et erstatningsbeløp vi kan vinne som inspirerer meg, men prinsippet i saken, sier Bredal til Finansavisen.
Irritert på alarmselskapene
Da nyheten sprakk på Finansavisens nettsider tirsdag morgen, tok det ikke lang tid før Alarmkundeforeningen fikk støtte fra andre sinte alarmkunder. Etter noen timer hadde flere enn 150 personer meldt seg på i gruppesøksmålet.
Bredal er glad han ikke står alene.
– Jeg kunne ikke tatt denne fighten alene. Jeg har verken økonomiske eller psykiske muskler til å ta en kamp som dette mot store selskaper selv.
Risikoen for å tape er også stor, og da kan man ende opp med å måtte dekke motpartens saftige advokatregninger.
– Hvorfor tar du denne kampen og fronter søksmålet?
– Jeg og flere andre irriterer oss over at vi har betalt for mye for boligalarmene våre. Når vi så hva forbrukerne fikk til mot DNBs dyre gebyrer, mente vi at det var verdt å prøve å gå videre med saken, sier Bredal.
Konkurransekriminalitet
Foreningens advokat, Jan Magne Langseth i Simonsen Vogt Wiig, kaller de to alarmselskapenes handlinger for kriminelle og beskriver det de har gjort mot sine kunder som et ulovlig kartell- og markedssamarbeid.
Selskapene ble i fjor bøtelagt av Konkurransetilsynet for til sammen 1,2 milliarder kroner. Tilsynet mener ledere i selskapene avtalte å dele markedet for boligalarmer ved ikke drive aktivt salg i hverandres territorier. Det er først og fremst i forbindelse med dørsalg av alarmsystemer at man ikke tråkket i hverandres bed.
– Enkeltkunder har i realiteten ingen praktisk og økonomisk mulighet til å saksøke mektige gigantselskaper for å få tilbake penger og småkrav som de er blitt overfakturert gjennom kriminell virksomhet, sier Langseth.
Han mener derfor gruppesøksmål er enkeltforbrukeres eneste farbare vei for å forsvare seg mot det Langseth kaller konkurransekriminalitet.
– Kundene har beviselig betalt for mye for sin boligalarm gjennom mange år, sier han.
5.000 kroner for dyrt
Sakkyndige økonomer har gjennomgått tilgjengelig regnskapsmateriale. Det viser at Sector Alarm og Verisure omsatte alarmtjenester for 10 milliarder kroner i årene 2011 til 2017, som søksmålet er omfattet av. Så mange som 400.000 kunder kan ha betalt for mye.
- Jeg tror kundene kan ha betalt én til to milliarder kroner for mye i denne perioden, men den endelige erstatningssummen vil vi komme tilbake senere, sier Langseth.
Om hans prognoser stemmer, utgjør det mellom 2.500 og 5.000 kroner per kunde.
På vegne av foreningen er han nå i dialog om innsyn i Konkurransetilsynets materiale. De beslagla mange dokumenter under razziaer mot de to selskapene for noen år siden.
- Vi mener vi har krav på å få se det beslaglagte materialet, fordi vi saksøkerne nå har en rettslig interesse mot alarmselskapene, sier Langseth.
Sector Alarm har allerede godtatt et overtredelsesgebyr på 467 millioner kroner, men uttaler at de ikke erkjenner de faktiske forhold som tilsynet påpeker i sin begrunnelse for boten. Verisure nekter å betale sin bot 766 millioner kroner. Vedtaket er brakt inn for Konkurranseklagenemnden.
Investor håper på gevinst
Saksøkerne henvendte seg til Forbrukerrådet i fjor og spurte om de ville delta i gruppesøksmålet som ble kjent i går. Men forbrukervaktbikkja var heller lunkne fordi saken tilsynet hadd reist ikke er avsluttet etter at Verisure klagde over boten de er ilagt.
Dermed gikk Bredal videre med saken på egenhånd. En bekjent var venn av advokat Langseth som er partner i Simonsen Vogt Wiig. Han syntes tanken om et gruppesøksmål var interessant.
Men å saksøke store internasjonale selskaper koster mye penger, og det var det heller skralt med.
Dermed ble selskapet Therium koblet inn. De har spesialisert seg på å finansiere søksmål mot å få en andel av en eventuell erstatningssum.
- Vi dekker alle saksomkostninger. Taper saksøkerne, får de ikke en eneste regning. Vinner de, får vi en multippel basert på hva vi har investert, sier Henrik A. Jensen, advokat og styreleder i Therium.
DNB-søksmål kostet 20 mill.
Han vil ikke gå inn på detaljene i avtalen, men fra tidligere søksmål er det kjent at Therium krever tre til tre og en halv gang i avkastning på beløpet de investerer.
– Vi kommer ikke til å kreve en prosentandel av erstatningssummen, slik som ofte er vanlig i større gruppesøksmål i utlandet, men en multippel av saksomkostningene vi dekker, sier Jensen.
I søksmålet mot DNB ble Forbrukerrådet tilkjent rundt 20 millioner kroner i saksomkostninger og morarenter.
– Vi kan stille opp med et slikt beløp om nødvendig, og vi har bundet oss til å dekke advokatkostnader for tre rettsinstanser og eventuelle prosessuelle tvister som reises før hovedforhandlingene starter, sier Jensen.
Wiersholm representerer Sector Alarm i søksmålet, mens Verisure ikke vil si hvem som bistår dem. Men etter hva Finansavisen kjenner til, er det Norges nest største advokatfirma, Wikborg Rein, som gir Verisure juridiske råd i saken.