Mandag ettermiddag overleverte Peter Dohlman, leder av IMFs delegasjon til Norge, sin landrapport om Norge til statssekretær Kari Olrud Moen i Finansdepartementet.
I rapporten får norske myndigheter for for å ha håndtert coronapandemien med noen av de laveste smittetallene i Europa og samtidig de minste økonomiske konsekvensene.
«Det gunstige utfallet gjenspeiler historisk sterke tiltak innen finanspolitikk, pengepolitikk og finanssektortiltak og et sterkt sikkerhetsnett, i tillegg til strukturelle forhold ved økonomien», mener IMF.
Pengefondet tror Norge får et klart oppsving i år, og anslår årets fastlandsvekst til 3,2 prosent, men advarer, som vanlig, mot underliggende farer. Dessuten vil vaksinetempoet avgjøre når oppsvinget tar tak.
OBS: Boligpriser
Alle tiltak må settes inn for å få opp boligbyggingen, inkludert pengepolitikken, skattepolitikken, banktiltak og strukturgrep. Samtidig må etterspørselen etter boliger dempes.
«Myndighetene gjør rett i å være bekymret over finansiell ustabilitet fra økende boligpriser», mener IMF.
Hvis boligprisveksten ikke avtar, bør lånereglene strammes til. IMF mener også at rentefradragene på boliglån må trappes ned.
– Riktig rente
IMF støtter Norges Banks plan om å begynne med rentehevinger i høst, men mener Norges Bank må være klar til å tverrvende, om oppsvinget eller inflasjonsutsiktene svikter.
– Anbefaler du å holde renten lav for å sikre oppsvinget, eller å heve den for å dempe boligprisene?
– Det er en vanskelig balanse, sier Dohlman.
– De lave rentene har bidratt til en sterkere boligprisvekst enn man skulle ønske, men jeg tror balansen mot andre hensyn er omtrent riktig.
– Derfor vil vi heller anbefale å bruke andre tiltak på tilbuds- og etterspørselssiden. Vi anbefaler å se på regulering av arealer, på rentefradragene og på makrotilsyn, sier Dohlman.
Ekstern finanskomité
IMF mener at Norge står overfor tiår med tøffe valg rundt oljepengebruken. Økte eldrerelaterte utgifter og synkende oljeinntekter fra midten av 2020-årene krever at utgiftene over statsbudsjettet vurderes kritisk.
IMF anbefaler at en ekstern komite vurderer statsbudsjettets utgifter.
– Dette er noe man har i andre europeiske land. Norge er blant de to, tre landene med høyest utgifter over statsbudsjettet, og det var til og med før pandemien, sier Dohlman.
Han viser til hvordan «ostehøvelkuttene», også kalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, over statsbudsjettet er et grovt virkemiddel, og anbefaler at man i stedet ser konkret på hver post.
– Handlingsregelen er riktig, både på kort og lang sikt, men Norge bør se nøyere på om man får ut det man ønsker av de ulike utgiftene.
Sykepenge- og uføretrygdordningene må strammes inn, moms-systemet må reformeres ved at unntak og særavgiftssatser fjernes og yrkesdeltakelsen må opp, mener IMF.
– Ikke varig skadet
Norsk fastlands-BNP vil i løpet av året komme over nivået før krisen, og ventes å vokse med omtrent samme tempo som det tidligere lå an til.
Det tyder på at de varige økonomiske skadene fra pandemien blir moderate, mener IMF.
Finanspolitikken i 2021 er rimelig godt tilpasset situasjonen, men stimulansen må trappes ned og bli mer målrettet, mener IMF.
Også i år vil oljepengebruken overstige handlingsregelens 3 prosent, men med mindre enn i 2020. De automatiske stabilisatorene i statsbudsjettet vil av seg selv ta ned oljepengebruken og dempe den finanspolitiske stimulansen.
«Så fort coronakrisen er tilbakelagt, vil det være riktig å vende tilbake til en nøytral finanspolitikk», mener IMF. Da er det også på tide å rette fokus mer mot de langsiktige utfordringene.
Bankene ser ut til å ha klart seg godt, men er sårbare på grunn av høy gjeld i husholdningene og stor eksponering mot næringseiendom. IMF advarer om at etterspørselen etter kontorer, butikklokaler og hotelleiendom kan forbli lav lenge.
