Før sommeren var tidspunktet for en nedtrapping av verdipapirkjøpene et tema i markedene. Spredningen av deltavarianten av coronaviruset, både i USA og andre land, utgjør en økt trussel mot vekstutsiktene.
Siden rentemøtet i juni har markedsrentene kommet ned.
«Selv om sentralbanken er fornøyd med den økonomiske utviklingen så langt, er det en økt risiko for en svakere utvikling fremover», skriver Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets i morgenrapporten onsdag.
Dette mener han taler for at Fed vil holde fast ved politikken som har vært ført til nå, og ikke snakke for mye om reversering av stimulansene.
Fed legger frem pressemelding klokken åtte i kveld norsk tid. Det er ikke annonsert at det kommer nye økonomiske anslag ved dagens møte.
Intern diskusjon
I tillegg til å holde styringsrenten nær null, har sentralbanken vedtatt å kjøpe verdipapirer for 120 milliarder dollar i måneden, fordelt på 80 milliarder i statsobligasjoner og 40 milliarder i boliglånspapirer.
Selv om det ifølge seniorøkonomen ikke ligger an til at Fed vil kommunisere endringer i pengepolitikken nå, er det ikke urimelig å tenke seg at Fed vil ha en intern diskusjon rundt aspekter ved en exitstrategi, mener han.
Noen temaer det er naturlig for Fed å diskutere kan ifølge DNB-økonomen være tidspunkt for å trappe ned verdipapirkjøpene, hvor lang tid Fed bør bruke på å avslutte kjøpene, om kjøp av boliglånspapirer skal avsluttes raskere enn kjøp av statspapirer, og om renten skal økes selv om Fed fortsatt kjøper verdipapirer.
«En slik diskusjon vil neppe munne ut i en klar strategi nå, men sentralbanksjef Jerome Powell vil trolig meddele at de har startet en diskusjon rundt nedtrappingen av verdipapirkjøpene», skriver Aamdal.
IMF-anslag
IMF la tirsdag frem sin World Economic Outlook. Her anslår organisasjonen en global vekst på 6,0 prosent i år og 4,9 prosent neste år.
IMF kom også med anbefalinger til sentralbankene, kanskje særlig rettet mot Fed, ifølge Aamdal i DNB Markets. IMF mener at det prispresset som nå ses, for det meste er effekter av pandemien og forbigående mistilpasninger mellom tilbud og etterspørsel.
IMF antar at inflasjonen vil returnere til nivåene fra før pandemien i 2022 etter at forstyrrelsene i prisdannelsen har fått spille seg ut. IMF peker også på at prisveksten kan bli høy i noen fremvoksende økonomier og utviklingsland, særlig knyttet til matpriser.
IMF anbefaler at sentralbankene ser gjennom en slik midlertidig høy inflasjon inntil det foreligger et mer tydelig bilde av den underliggende prisdynamikken.
