<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Faren ikke over

Rentepåslagene i høyrentesegmentet har stabilisert seg, men strømmen av nedgraderinger og mislighold fortsetter.

Publisert 14. mai 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
NEDGRADERT: To av Royal Carribeans cruiseskip ved kysten av Mexico. Foto: Dreamstime
NEDGRADERT: To av Royal Carribeans cruiseskip ved kysten av Mexico. Foto: Dreamstime

Bank of Americas indeks for amerikanske høyrenteobligasjoners rentepåslag har i den seneste uken falt fra 7,6 til 7,4 prosentpoeng. Nivået er ned fra toppen på 10,9 prosentpoeng den 23. mars, men fortsatt mer enn doblet siden nyttår. En tilsvarende indeks for eurodenominert høyrentegjeld er bare 0,1 prosentpoeng lavere enn for en uke siden.

Her i landet har høyrentefondene hentet seg noe inn. For eksempel har Holberg Kreditt og Fondsfinans High Yield levert en ukentlig avkastning på henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Som i USA hjelper det at råoljeprisen har fått en kraftig rekyl, noe som reduserer pessimismen rundt energisektorens mest belånte utstedere. Fortsatt er brentprisen knapt over 30 dollar fatet, samtidig som lavere produksjon og letevirksomhet reduserer behovet for varer og tjenester knyttet til slike aktiviteter.

Dagens rentepåslag er dessuten milelangt under toppene fra den globale finanskrisen i 2008–2009, som ligger på over 20 prosentpoeng. Også den gangen fikk vi enkelte «innhentinger» på veien opp. For eksempel sank påslaget for eurodenominert høyrentegjeld fra 7,7 prosentpoeng ved utgangen av mars 2008 til 6,2 prosentpoeng to måneder senere. Deretter klatret det til hele 22 prosentpoeng på tampen av året, idet stadig flere investorer innså hvor høy risikoen i markedet var.

For tiden fortsetter ratingbyråene å nedgradere utstedere i det spekulative segmentet. På onsdag kuttet Moody's sin vurdering av Royal Carribean Cruises' ansvarlige lån med to hakk, fra Baa3 til Ba2. Grepet innbærer at gjelden nå er «søppel». Ratingbyråets analytikere pekte på «de ventede varige negative virkningene av covid-19-pandemien». Moody's tror innhentingen blir «langsom», og ikke V-formet. De amerikanske myndighetene har allerede stanset all cruisevirksomhet frem til 24. juli, og forbudet vil sannsynligvis forlenges. Kapasiteten vil neppe være tilbake til normale nivåer før sent i år eller tidlig i 2021, ettersom risikoen knyttet til det å åpne for tidlig er langt større enn de potensielle fordelene.

For øvrig regner Moody's med at misligholdsandelen for høyrentegjeld fra selskaper i vekstmarkedene blir verre enn under den globale finanskrisen. I de tolv månedene frem til mars 2021 ventes nivået å nå opptil 13,7 prosent, mot bare 0,8 prosent i fjor. Et særlig problem for vekstmarkedene er at mindre kapital fra utlandet gjør det vanskeligere å refinansiere forfallende lån. Ofte har disse landenes myndigheter dessuten lite spillerom, når det gjelder hvilke stimulans- og redningspakker de kan lansere, uten å risikere kraftige valutasvekkelser.

I vår del av verden ble de såkalte PIIGS-landene – Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania – hardest rammet under den forrige finanskrisen. Sent i april i år nedgraderte Fitch Italia fra BBB til BBB-, det vil si et hakk over høyrentekategorien. Portugal får en lignende karakter fra Moody's, mens Hellas allerede er i den «spekulative» gruppen. Moody's skulle etter planen legge frem en oppdatert vurdering av gresk statsgjeld, men bestemte seg i forrige uke for å utsette sin rapport.

Av de fem nasjonene ligger Irland og Spania best an, med ratinger på henholdsvis A2 og Baa1. Generelt kvier de tre store ratingbyråene seg for å nedgradere EU-medlemmer til under «investment grade», ettersom dette i seg selv kan fremtvinge salg av landenes statsobligasjoner, presse opp rentene og skape en ond sirkel. Den tiårige greske renten har mer enn doblet seg på tre måneder, men er fortsatt bare 2 prosent. For Italia og Portugal er tallene henholdsvis 1,8 og 0,9 prosent.