Prisen på en klimakvote (ett tonn CO2) har steget kraftig de siste par årene. Den doblet seg fra bunnen i mars 2020 og ut det året. Fra starten på 2021 og frem til toppen på 98,45 euro 8. februar i år, steg prisen på en klimakvote med 207 prosent. Siden det har imidlertid prisen stupt.
Fallet er rekordstort og på det meste onsdag har klimakvoteprisen denne uken vært ned over 37 prosent. Siden toppen har fallet på det meste vært på over 44 prosent, til onsdagens laveste på 55 euro. Og Russlands angrep på Ukraina kan forklare dette både indirekte og direkte.
Investorer trekker seg ut
Ifølge Bloomberg er en av årsakene til det kraftige fallet at investorer for første gang selger seg ned og ut av det største børsnoterte klimakvotefondet, KraneShares Global Carbon Strategy ETF. Og når investorene vil ut må fondet realisere og selge klimakvoter. ETFen har falt 24 prosent fra toppen i februar og onsdag var fallet alene på over 13 prosent.
Den europeiske ETFen (KraneShares European Carbon Strategy ETF) falt over 16 prosent onsdag, og var da ned over 31 prosent fra toppen 8. februar.
Krigen bidrar til krakket
Bloomberg trekker også frem at den økende gassprisen fører til at industribedrifter kan bli tvunget til å bremse produksjonen, fordi det rett og slett blir for dyrt å holde deg gående, noe som igjen vil redusere etterspørselen etter klimakvoter. Og med lavere produksjon kan disse bedriftene også få klimakvoter til overs, som da kan bli solgt i markedet og skape økt press på kvoteprisen.
Til sist påvirkes prisen på klimakvoter direkte av usikkerheten som har oppstått etter Russlands angrep på Ukraina. Industribedrifter i Ukraina stopper opp og industri i landene rundt kan også bli påvirket i større eller mindre grad i tiden som kommer.
