<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sjeføkonom mener norsk økonomi risikerer bråbrems

Sjeføkonom har fire gode grunner til at Norges Bank må kutte renten i neste uke.

Publisert 7. mars 2016
Oppdatert 7. mars 2016
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
+ mer
lead
Are Haram
Are Haram

I sin seneste markedsrapport, sluppet i dag, tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen utgangspunktet i sentralbanksjef Øystein Olsens «værvarsel» i årstalen 18. februar: Vinteren kommer.Hun tegner bildet av en norsk økonomi som rammes av motvind fra alle kanter.- BIS (Bank of International Settlements) advarer i sin siste rapport om at det kan være stille før stormen i verdens finansmarkeder. Veksten bremser farten i de fleste land, som følge av at de modne økonomier eldes, at gjelden er høy og produktivitetsveksten svak. Europa er svekket av mange år med økonomisk krise, svakt politisk beslutningssystem, og migrasjonskrise, skriver Holvik.- Flere land ruster opp militært, og proteksjonismen og nasjonalismen er økende, føyer hun til.Fire grunner til rentekuttHer hjemme faller oljeaktiviteten, mens arbeidsledigheten stiger.- Også i Norge har gjelden økt kraftig de siste årene. Rask innfasing av oljepenger fra et raskt stigende oljefond har smurt statsfinansene i mange år. I år blir første år vi må trekke penger ut av fondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Foreløpig brukes det kun av avkastningen av fondet, og fondet fortsetter å stige i verdi. Men, om ikke statens utgifter reduseres de neste årene, vil en måtte enten bruke stadig mer av oljefondet, eller øke skattene betydelig, fortsetter sjeføkonomen.- Velferdsstaten er ikke bærekraftig i møte med eldrebølgen, lavere produktivitetsvekst og økende innvandring. På kort sikt er den beste hjelp norsk økonomi kan få en svak kronekurs, skriver Holvik videre.Hun oppgir fire grunner til at Norges Bank vil kutte renten 17. mars.1) En pågående valutakrig har gitt sterkere kronekurs i år2) Utsiktene for norsk økonomi er svekket3) Fare for lånetørke for bedrifter4) Boligmarkedet er roligere- Har tørt krutt tilgjengeligI tillegg til rentekutt må tiltak ifølge sjeføkonomen gjøres for å hindre at pengemengdeveksten faller videre, og at kredittveksten stopper helt opp.- Risikoaversjonen er høy i markedet, noe som gjør at norske bedrifter opplever problemer med å få lån. Bankers innlånskostnader stiger kraftig. I dårlige tider blir bedrifter avhengig av egenkapital. Vi får håpe Stortinget finner sammen, og i det minste blir enige om midlertidige unntak for formuesskatt for produksjonsmidler i bedrifter som er i krise.- Risikoen er at stadig flere norske bedrifter blir solgt ut til utenlandske eiere eller oppkjøpsfond. Det kan neppe være i arbeidernes, eller nasjonens, interesse, skriver Holvik.Hun tror at Norges Bank, da styringsrenten noe uventet ble holdt uendret i desember, antok at det var smartere å ha litt tørt krutt tilgjengelig om kronen skulle styrke seg over nyttår.- Og det har den nå gjort, så da er vel tiden inne for å levere rentekutt. Det er en valutakrig gående mellom land, der sentralbank etter sentralbank blir presset til å senke renten og trykke penger for å svekke egen valutakurs, forteller sjeføkonomen.- Klar risiko for nullvekstLedende indikatorer for vekst i norsk økonomi peker ifølge Holvik mot en klar risiko for nullvekst fremover.- Særlig viktig er signaler fra NHO-undersøkelsen og Norges Banks eget regionale nettverk, som antyder nullvekst i BNP i år. Arbeidsledigheten stiger raskt på Vestlandet, og bankene melder om avtagende interesse for å låne. En særlig utfordring i norsk økonomi er at gjelden er blitt veldig høy, påpeker hun.Holvik viser til at husholdningene har doblet gjelden de siste 15 årene, ettersom renten har falt jevnt og trutt.- Kommuner har økt gjelden særlig mye etter 2008, og har en betydelig refinansieringsrisiko. Vi vet at det i usikre tider er en naturlig refleks å konsolidere, heller enn å øke gjeld og risiko. Med fallende oljeinvesteringer, lavereboliginvesteringer, og fallende optimisme blant både bedrifter og husholdninger, må vi belage oss på svak vekst og stigende arbeidsledighet fremover, fortsetter sjeføkonomen.