Nettstedet kan derfor fortsette å publisere anonyme brukeromtaler av behandlere i helsevesenet, uten at behandlerne får en generell mulighet for å reservere seg. Populært nettstedDet kommersielle nettstedet legelisten.no oppretter en profil på leger, tannleger, psykologer og kiropraktorer basert på allerede offentlig informasjon, som navn, alder og kjønn, uten samtykke fra behandlerne. Når profilen er opprettet, kan hvem som helst anonymt kommentere og gi sine brukeromtaler av behandlere. Nettstedet ble lansert i mai 2012, og siden den gang har det blitt publisert 67.000 brukeromtaler, ifølge legelisten.nos egne tall.Ytringsfrihet versus retten til privatlivI utgangspunktet er både legelisten.no selv og brukerne som deler sine vurderinger om behandlerne, beskyttet av ytringsfriheten. Behandlerne som er omtalt på legelisten.no, har imidlertid også et vern mot uforholdsmessige inngrep i sin personlige integritet,  blant annet gjennom lovfestede vern mot urettmessig offentliggjøring av deres personlige forhold og vern mot å bli utsatt for udokumenterte beskyldninger (ærekrenkelser).Hva er personopplysningerÅ legge ut informasjon om personer på åpne nettsider, anses som en behandling av personopplysninger som faller innunder personopplysningsloven (som gjennomfører GDPR i norsk rett). Den behandlingen av personopplysninger som skjer på legelisten.no, omfattes derfor i utgangspunktet av loven.Da krever personopplysningsloven et lovlig behandlingsgrunnlag: enten samtykke fra den personen det dreier seg om (den registrerte, dvs legen, tannlegen osv.), særskilt lovhjemmel eller at behandlingen er nødvendig for noen nærmere angitte formål.Personopplysningsloven håndheves av Datatilsynet.Misfornøyde legerDatatilsynet har mottatt mange klager og henvendelser fra helsepersonell som ønsket å reservere seg fra de anonyme brukeromtalene. Legelisten har en reservasjonsordning der helsepersonell kan be om å få reservere seg dersom tungtveiende grunner krever det, men ingen generell reservasjonsordning. Legene argumenterte med at upopulære avgjørelser, som å nekte noen medisiner eller sykemelding, kunne føre til negative omtaler på nettstedet. Legeforeningen har påpekt faren for at nettstedet blir en offentlig gapestokk, mer enn et reelt hjelpemiddel for pasienter på leting etter ny fastlege.Datatilsynets krevde reservasjonsrettDatatilsynet traff vedtak 8. november 2017 med pålegg om ulike vilkår som måtte være oppfylt for at behandlingen skulle være i samsvar med loven. Legelisten.no ble blant annet pålagt å tilrettelegge for en generell reservasjonsordning for behandlerne på nettstedet:«legge til rette for at helsepersonell kan reservere seg mot å bli vurdert på legelisten.no og at vurderinger vises på nettstedet, da behandlingen ellers ikke har behandlingsgrunnlag.»Etter at Datatilsynet vedtok at det skulle tilrettelegges for en generell reservasjonsordning, ba opp mot 20% av de registrerte fastlegene om å reservere seg.Legelisten.nos klageLegelisten.no påklaget vedtaket, og vedtaket ble behandlet av Personvernnemnda. Legelisten.no anførte at legelisten.nos behandling av personopplysninger var omfattet av unntaket for journalistiske formål i personopplysningsloven. De anførte videre at reservasjonsordningen som Datatilsynet hadde gitt pålegg om, ikke var proporsjonal og derfor ikke kunne opprettholdes.Forbrukerrådets redegjørelseForbrukerrådet hadde på eget initiativ sendt inn en redegjørelse for de forbrukerhensyn som etter deres syn gjorde seg gjeldende i saken. Forbrukerrådet argumenterte for at det ikke burde innføres en generell reservasjonsordning for legene og skrev at legelisten.no i dag er det eneste tiltaket i Norge som gir forbrukerne mulighet til å orientere seg og å innhente relevant informasjon om fastleger. Forbrukerrådet mente derfor at det foreligger en sterk allmenninteresse i formidlingen av slike opplysninger.Personvernnemndas avgjørelsePersonvernnemnda kom 21. januar 2019 med sin avgjørelse i saken. I deres vedtak kom de til at legelisten.no ikke behandler personopplysninger utelukkende for journalistiske formål, og at «journalistunntaket» i personopplysningsloven derfor ikke kom til anvendelse.Når det gjaldt spørsmålet om legelisten.no skulle pålegges en generell reservasjonsrett for legene, delte Personvernnemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet skrev at en generell reservasjonsrett ville redusere legelisten.nos verdi som informasjonskilde om visse sider ved kvaliteten på helsetjenestene i Norge og skrev blant annet:Flertallet legger etter dette til grunn at den berettigede interessen til Legelisten i å formidle brukernes subjektive ytringer veier tyngre enn hensynet til helsepersonellets personvern. Legelisten har behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav f, uten at helsepersonell gis en allmenn reservasjonsrett.Når det gjaldt spørsmålet om en allmenn reservasjonsrett for behandlerne, konkluderte Personvernnemnda som følger:«Legelisten har behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere objektive opplysninger om helsepersonell på nettstedet, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav f, uten at helsepersonell gis en generell reservasjonsrett for slike opplysninger.»Behandlere må derfor finne seg i at de ikke kan reservere seg fra å bli oppført på legelisten.no, og at anonyme brukere vurderer dem. De vil likevel kunne be om å reservere seg dersom det foreligger tungtveiende grunner for dette, og selvsagt kreve at ulovlige ytringer som ærekrenkelser eller krenkelser av privatlivets fred fjernes fra nettsiden, på lik linje med enhver annen som omtales i det offentlige rom.