De siste årene er det gitt konsesjon til utbygging av 291 småkraftverk, og over 500 til står i kø. Med en snittkostnad på flere titalls millioner, snakker vi sannsynligvis om utbyggingskostnader på det tilsvarende i milliarder.Utbyggerne kan spare unødvendige kostnader ved å velge riktig entrepriseform og -kontrakt, samt å heve det generelle kompetansenivået innenfor entrepriserett. Likevel synes bransjen å nedprioritere dette, og mange utbyggere ønsker nok å unngå advokatkostnader i startfasen av prosjektet.Dette øker risikoen for å ende opp med mange ganger så store utgifter til juridisk bistand dersom tvister først oppstår.Gode kontrakter reduserer risikoen Småkraftverkene initieres gjerne av et kraftselskap, som har ressurser til å bistå ved en utbygging. Sammen med grunneierne opprettes så et aksjeselskap som vil være byggherre i utbyggingsprosessen og drifts- og eierselskap senere. Dette aksjeselskapet er da gjerne et helt nytt single purpose-selskap, uten underliggende inntektsstrøm.I det man gjerne må påregne 5-10 års drift før kraftverket gir avkastning, vil oppstartsfasen - altså byggeprosessen - innebære en konkursfare. Grunnen til dette er at man pådrar selskapet store byggekostnader og -lån på et stadium uten inntekt.Best mulig organisering og regulering av byggeprosjektet blir altså veldig viktig.Både fordi prosjektet ofte kan gjennomføres mer kostnadseffektivt, men også fordi det vil forebygge konflikter mellom byggherre og entreprenør. Man kan altså kontrollere og redusere den økonomiske eksponeringen gjennom gode kontrakter.Valg av entreprise avgjørende Valg av entrepriseform får avgjørende betydning. De to mest brukte formene er totalentreprise og utførelsesentreprise.I tillegg kan det være mye å tjene på å få tilpasset kontrakten best mulig til omstendighetene, for eksempel ved valg av metode for prisberegning. En fastpriskontrakt gir større grad av forutsigbarhet for byggherren enn regningsarbeid, hvor entreprenøren får betalt for antall dokumenterte arbeidstimer og medgåtte mengder.I en totalentreprise står entreprenøren for både prosjektering og utførelse. Standardkontrakten som benyttes er NS 3431 som snart skal erstattes av NS 8407. Totalentreprenøren har da rett til selv å velge hvilke metoder som skal benyttes, hvilket materiell som skal anvendes og lignende, innenfor kontraktens rammer. Byggherren har kun ansvar for den overordnede prosjekteringen som følger av tilbudsgrunnlaget.Vil byggherren overstyre valgene entreprenøren tar, får entreprenøren krav på tilleggsvederlag. Her har altså byggherren små muligheter for å påvirke entreprenøren underveis i gjennomføringen, uten at det pådrar ham ekstrakostnader. Han har til gjengjeld lite ansvar mellom kontraktsinngåelse og ferdigstillelse, og er ikke nødt til å ta stilling til detaljer underveis i byggeprosessen. Dette krever lite administrasjon fra byggherrens side.En utførelsesentreprise inngås med standardkontrakten NS 8405. Etter denne er det byggherren selv som har prosjekteringsansvaret. Byggherren får på denne måten større utgifter til egne rådgivere, arkitekter og egen administrasjon, og har ansvar overfor entreprenøren for deres arbeid. Han har større kontroll, men må påregne større ressurser til oppfølging av entreprenøren. Han blir også i mye større grad ansvarlig for endringer og hendelser som forsinker byggeprosessen. Dette gjør sluttsummen mindre forutsigbar.Byggherrestyrte delentrepriser betegner situasjoner hvor byggherren selv inngår avtaler med alle utførende entreprenører, slik at ingen av disse har egne underentreprenører. Å forholde seg på egen hånd til så mange kontraktsmotparter som i stor grad er avhengige av hverandres arbeid, krever en stor og velorganisert prosjektadministrasjon.Pingpong-spill - hva skjer da? Uansett entrepriseform, kan det oppstå behov hos både byggherre og entreprenør for å endre prosjektet underveis - det kan dukke opp omstendigheter som gjør at arbeidet må utføres annerledes enn forutsatt eller blir forsinket. Det oppstår da et pingpong-spill hvor endringsvarsler om forsinket fremdrift og/eller merkostnader går frem og tilbake mellom partene.Av hensyn til byggherrens - altså det nyetablerte kraftselskapet - behov for forutsigbarhet og kostnadskontroll, må kontrakten regulere slike endringer.Etter NS 3431 og NS 8405 skal forsinkelser fra begge parter varsles motparten skriftlig og uten ugrunnet opphold. Svarer ikke motparten innenfor fristen i NS 3431 senest innen 21 dager - mister han retten til å reise innsigelser til kravet jf. NS 8405 pkt. 25.5 og NS 3431 pkt. 22.5. Blir et krav om fristforlengelse eller vederlagsjustering avslått, må entreprenøren i en utførelsesentreprise ta ut søksmål senest åtte måneder etter overtakelse jf. NS 8405 pkt. 26.3.Blir arbeidet forsinket, og dette skyldes entreprenøren eller noen han bærer risikoen for, får byggherren krav på dagmulkt. Erstatning utover dette forutsetter at entreprenøren har utvist grov uaktsomhet. Skyldes forsinkelsen byggherren, kan entreprenøren ha krav på vederlagsjustering jf. NS 8405 pkt. 25.2 og NS 3431 pkt. 26.1.I en utførelsesentreprise er ansvarsområdet til byggherren større, og endringer og forsinkelser innenfor hele dette området gir entreprenøren krav på tilleggsvederlag - gitt at han kan dokumentere kostnadene. På denne bakgrunnen er det viktig at kontrakten i tilstrekkelig grad regulerer og definerer hva byggherren bærer risikoen for. Kontraktsutformingen vil altså være avgjørende når det oppstår endringer, tillegg eller forsinkelser.Det viktigste skjæringspunktet Prosjektet ferdigstilles ved at det gjennomføres en overtakelsesforretning, som er det viktigste skjæringspunktet i kontraktsperioden. Denne avbryter eventuelle dagmulkter, overfører risikoen for kraftverket til byggherren, opphever entreprenørens forsikringsplikt, danner utgangspunkt for reklamasjons- og foreldelsesfrister, og for søksmålsfrister ved omstridte endringer. Når overtakelsesforretningen er avsluttet, mister byggherren også retten til å reklamere på synlige mangler.Siden overtakelsen innebærer såpass viktige rettsvirkninger, vil det være kritisk om man ikke har klart regulert hva det er entreprenøren skal levere til byggherren.Etter NS 8405 pkt. 36.7 er den absolutte reklamasjonsfristen for skjulte mangler fem år fra overtakelse. I NS 3431 pkt. 37.8 er den tre år, men det er grunn til å tro at den vil forlenges til fem år i den nye NS 8407.I Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) 'Veileder i planlegging, bygging og drift av små kraftverk' opplyses det at det er vanlig med en garantitid på to år i vannkraftbransjen.Det er imidlertid ingen grunn til å operere med andre frister enn i resten av byggebransjen, og det er viktig at kontrakten med entreprenøren gir grunnlag for å opprettholde den samme reklamasjonsfristen overfor alle underleverandører.Avsluttende råd* Bruk standardkontraktene* Definér partenes risikoområder* Overfør prosjekteringsansvaret til entreprenøren* Operér med kostnadstak i kontrakten* Bruk standardkontrakt for byggelederoppdrag. Innta kostnadsramme.