Grettes vannkraftgruppe har gjennom en artikkelserie tatt for seg ulike juridiske sider ved utbygging av småkraftverk, fordelt på prosjektenes forskjellige faser. De tidligere artiklene har omhandlet skissefasen, søknadsfasen, investeringsbeslutningsfasen og byggefasen.Tiden er nå kommet for å se nærmere på driftsfasen - tidspunktet hvor pengestrømmen i prosjektet forhåpentligvis snur.Driftsavbrudd Etter at småkraftverket blir idriftsatt, er det åpenbart at et eller flere driftsavbrudd - uavhengig av årsak - vil være av stor økonomisk betydning. Driftsavbrudd reiser særlige juridiske problemstillinger.Funksjonsfeil på en eller flere komponenter vil kunne føre til redusert kraftproduksjon, og i verste fall fullstendig driftsavbrudd. En vanlig årsak til redusert produksjon er problemer med inntaket - typisk manglende eller dårlig siling, virveldanning, sedimentering mv.Funksjonsfeil resulterer gjerne både i inntektstap, og utgifter i forbindelse med utbedring og administrasjon. For å begrense tapet er det viktig at feilen utbedres så fort som mulig. Spørsmålet for eieren av kraftverket er hvem som må dekke utbedringskostnadene og eventuelt bære inntektstapet.Mangel foreligger - hva nå? Når ansvarsforholdet skal klarlegges, dukker det opp flere spørsmål. Skyldes funksjonssvikten materialsvikt, feil ved utførelsen eller feil ved prosjekteringen?Som omtalt i artikkel om byggefasen er det til dels store forskjeller i leveranse- og utførelseskontraktene hva gjelder tidspunktet for overtakelse og følgelig risikoovergang av kontraktsgjenstanden. Av den grunn vil det kunne løpe forskjellige reklamasjons- og foreldelsesfrister for kraftverkets forskjellige komponenter.For det første vil selve reklamasjonstiden kunne variere. For det andre begynner reklamasjonstiden å løpe på forskjellige tidspunkter. Det er grunn til å minne om at byggherren, helt fra planleggingsfasen og til utløpet av reklamasjonstiden, må ha et bevisst forhold til grensesnittene mellom kraftverkets forskjellige leveranser og kontrakter.Problemstillingen kan illustreres med følgende eksempel: Byggherren står selv for innkjøp av rør, og leier inn en eller flere entreprenører som skal stå for alle grunnarbeider, samt montering av rørgaten. Hvis det ikke ligger noen særskilt avtale til grunn for rørinnkjøpene, begynner reklamasjonstiden som hovedregel å løpe fra tidspunktet rørene blir levert på byggeplassen. Reklamasjonsfristen utløper to år etter tidspunktet for leveransen, jf. kjøpsloven.Reklamasjonstiden for monteringsjobben løper fra overtakelsestidspunktet og utløper fem år etter overlevering, jf. NS 8405 og 8406 - som gjerne vil gjelde mellom entreprenøren og byggherren. Ved en eventuell forsinkelse, etter at rørene er levert på plassen, kan byggherren risikere å havne i en situasjon hvor reklamasjonsfristen på rørene utløper kort tid etter at kraftverket er satt i drift, mens reklamasjonsfristen for øvrige deler av kraftverket fortsatt løper.Hvem skal kravet rettes mot? Tenk deg at det plutselig oppstår lekkasje i rørgaten - typisk som følge av mangelfull fundamentering eller feil ved enten pakninger eller muffer. Eller tenk deg at det oppstår lagerhavari i turbinen slik at produksjonen stanser.Foruten rene prosjekterings- eller monteringsfeil kan det tenkes at slike feil kan spores tilbake til én enkelt hendelse i byggeprosessen, for eksempel at en stein har falt inn i rørgaten under monteringsprosessen - og i verste fall skadet så vel rør som turbin.Eksempelet tjener til å vise at i det øyeblikket man oppdager en feil eller skade, vil det sjeldent være helt klart hva som er årsaken til problemet, og ikke minst hvem som eventuelt kan holdes ansvarlig.I tillegg til entreprenørene og leverandørene som foretar de fysiske arbeidene og leveransene, finnes også andre potensielle ansvarssubjekter i form av garantister og forsikringsselskaper. Å bringe klarhet i ansvarsforholdet vil derfor ofte være en tidkrevende - men likevel helt nødvendig - prosess.I situasjoner som nevnt over, bør det rettes en nøytral reklamasjon mot de leverandører eller entreprenører som feilen potensielt kan skrives tilbake til. Etter at en nøytral reklamasjon er avgitt, vil gjerne både entreprenøren(e) og byggherren foreta de undersøkelser som er nødvendig for å få klarhet i årsaken til feilen, og hvorvidt det er noe som relaterer seg til den aktuelle entreprenørens/leverandørens arbeider eller leveranser.Idet årsaks- og ansvarsforholdene er tilstrekkelig avklart, vil byggherren ha grunnlag for å fremme et spesifisert krav mot entreprenøren/leverandøren, typisk et krav om utbedring eller - på nærmere vilkår - prisavslag eller erstatning.Etter både NS 8405 - som typisk vil regulere grunn-, betong- og bygningsarbeidene - og kjøpsloven - som gjerne regulerer rørleveransen - har byggherren på nærmere angitte vilkår adgang til å gjøre sine mangelskrav gjeldende direkte mot leverandørens eller entreprenørens kontraktsmedhjelpere.Et praktisk eksempel er krav mot en underentreprenør hvis hovedentreprenøren går konkurs. Det er viktig å være klar over at en tilsvarende direktekravsadgang ikke er regulert i NS 8406 og AKB/1988.Videre skal entreprenøren etter både NS 8405 og NS 8406 - kort tid etter kontraktsinngåelsen - ha stilt sikkerhet for oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser. I praksis skjer dette i form av en bankgaranti eller garanti fra et forsikringsselskap. Etter AKB/1988 er det i større grad avhengig av hva partene avtaler hvorvidt sikkerhet skal stilles eller ikke.For byggherren er det en klar fordel dersom entreprenøren stiller sikkerhet, idet han da har mulighet til å gjøre et garantiansvar gjeldende overfor et annet subjekt enn entreprenøren, hvis sistnevnte går konkurs eller av andre grunner ikke evner å rette de påklagede forhold.Merk imidlertid at byggherrens adgang overfor garantisten i NS 8405 er begrenset ved at entreprenøren må ha fått en rimelig frist til å rette forholdet.For skader som oppstår på annet enn entreprenørens kontraktsarbeid gjelder andre regler. Ovennevnte eksempel med steinen som ved en feil eller tilfeldighet havner inn i rørledningen - uten at noen merker det - vil åpenbart kunne påføre turbinen store skader.Dersom dette skyldes graveren vil han ikke ha en utbedringsrett for følgeskadene.Byggherren kan fremme et erstatningskrav mot graveren samt dennes ansvarsforsikringsselskap. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at det løper selvstendige foreldelsesfrister overfor så vel entreprenøren som dennes forsikringsselskap.Reklamasjonsfrister Uavhengig av hvilket regelsett som ligger til grunn for en leveranse eller kontraktsarbeidet, må byggherren reagere raskt etter at han har - eller burde blitt klar over - en mangel. Reklamasjonsfristen er imidlertid ikke identisk i kjøpsloven og de respektive standardavtalene, og kommer til uttrykk som et krav om at reklamasjon må fremsettes "innen rimelig tid" eller "uten ugrunnet opphold".Erfaringer fra det praktiske liv viser dessverre at det ofte reklameres for sent og at retten til å gjøre mangelen gjeldende går tapt.Uansett mangel gjelder en absolutt reklamasjonsfrist - tidspunktet hvor leverandøren eller entreprenøren ikke lenger bærer risikoen for mangler som eventuelt oppstår ved deres leveranse. Hvis lov og standardavtaler legges uendret til grunn i kontraktsforholdene utløper den absolutte reklamasjonsfristen, som allerede nevnt, på forskjellige tidspunkter.Fristen løper - tross noe ulik ordlyd - i alle tilfeller fra tidspunktet kontraktsgjenstanden overtas av kjøper/byggherren.Reklamasjonsfristene er i kjøpsloven 2 år; i NS 8401 og 8402 5 år; i NS 8405 5 år; og i AKB/1988 18 måneder. I skrivende stund er standardkontrakten for totalentrepriser, NS 3431, under revisjon. I den nye standarden, NS 8407, er det - til forskjell fra NS 3431 som har tre års absolutt reklamasjonsfrist - foreslått 5 års absolutt reklamasjonsfrist også for totalentrepriser.Den nye standarden er ventet å tre i kraft i løpet av 2011.Utbedring av mangler Under forutsetning av at det foreligger mangel, og at det er reklamert innenfor reklamasjonsfristen, er den gjennomgående hovedregelen i entreprisekontraktene at entreprenøren plikter å utbedre mangelen for egen regning, innen rimelig tid.Utbedringsplikten gjelder ikke hvis utbedring vil innebære uforholdsmessig store utgifter i forhold til det som oppnås ved utbedringen. Dersom vannveiens trasé avviker i forhold til hva som er prosjektert, med det resultat at man oppnår et lavere trykk inn til turbinen, vil det innebære store kostnader å utbedre dette. Disse kostnadene må veies opp mot den økte produktiviteten man vil oppnå ved retting.Er ikke gevinsten ved å rette mangelen tilstrekkelig stor, vil byggherren i stedet måtte nøye seg med et prisavslag. Prisavslaget skal i så fall, ihht. standardens system, fastsettes på grunnlag av det tapet byggherren er påført.Når det gjelder rene leveranseavtaler, vil mangelssanksjonene ofte reguleres av kjøpsloven. Etter kjøpsloven kan selgeren velge om han vil foreta retting eller omlevering, såfremt dette ikke medfører vesentlig ulempe for kjøperen. Etter AKB/1988, som typisk vil gjelde for levering av turbin og generator, skal selgeren foreta det som er nødvendig for å avhjelpe mangelen - typisk utskiftning og/eller reparasjon av de defekte komponentene.AKB/1988 inneholder ikke en tilsvarende forholdsmessighetsbegrensning som entreprisekontraktene.En mangel vil ofte påvirke kraftverkets produksjon og av den grunn er det særlig viktig at kraftverkseieren - for å minimere tapet - følger tett opp fra mangelen oppstår til mangelen er utbedret.Det følger av NS 8405 at byggherren skal sette en rimelig frist for entreprenørens utbedring. Fristen bør fremsettes skriftlig så fort som mulig. I den følgende perioden bør byggherren følge opp entreprenøren for å sikre at nødvendige tiltak er iverksatt, for eksempel bestilling av deler som er nødvendig for å utbedre mangelen.Hvis entreprenøren ikke utbedrer innen fristen kan byggherren, på nærmere angitte vilkår, iverksette eller besørge retting for entreprenørens regning.Ansvar for tapte inntekter ved driftsavbrudd Som nevnt har entreprenøren etter NS 8405 og 06 plikt til å utbedre eventuelle mangler som skyldes forhold entreprenøren svarer for.Hva så med de tapte driftsinntektene?Ansvarsbegrensningen i entreprisekontraktene innebærer at entreprenøren ikke er ansvarlig for tapte driftsinntekter, såfremt mangelen ikke skyldes forsettelige eller grovt uaktsomme forhold fra entreprenørens side. Det samme følger av AKB/1988.For anskaffelser som reguleres av kjøpsloven, er også utgangspunktet at selger ikke er ansvarlig for tap som skriver seg fra driftsavbrudd. Unntak fra dette gjelder hvis mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side, eller hvis kontraktsgjenstanden allerede på avtaletidspunktet hadde avvikende egenskaper i forhold til hva selgeren hadde garantert.Sagt med andre ord må kraftverkseieren ofte selv bære det økonomiske tapet som følger av driftsavbruddet, med mindre det foreligger forsikringsdekninger som omfatter tapet.Driftsavbrudd, men ingen mangel - hva kan en forsikre seg mot? Redusert produksjon eller driftsavbrudd kan også tenkes uten at det foreligger en konkret mangel. Uforutsette hendelser som ras, lynnedslag og flom kan sette kraftverket ut av drift. Det kan videre tenkes at driftsavbruddet skyldes mangel, men at reklamasjonstiden er utløpt.For å hindre tap i en slik situasjon bør man vurdere forskjellige forsikringsalternativer.Også i driftsfasen er det svært viktig at kraftverket har tegnet forsikringer tilpasset det enkelte småkraftverk. De viktigste dekningene vil være forsikring av bygning og eiendeler, driftstap og ansvarsforsikring.Forsikring for bygning og eiendeler dekker skade som følge av plutselig og uforutsette hendelser. Her er det svært viktig at man foretar en grundig gjennomgang av de begrensningene som oppstilles i vilkårene, og sørger for at man har en forsikringsdekning som er tilpasset det konkrete kraftverket.Det er også viktig at man er godt kjent med de sikkerhetsforskrifter som oppstilles i vilkårene. Dersom en skade kan føres tilbake til brudd på en sikkerhetsforskrift risikerer man avkortning i forsikringsutbetalingen.Når det gjelder dekningen for driftstap, er det blant annet viktig at man er kjent med dekningens ansvarsperiode og eventuell karenstid.Ansvarsforsikringen dekker skade som kraftverket påfører 3.manns person eller ting.Dersom kraftverket har ansatte, må det også tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring.
