– Vi vil avvente hva høringsinstansene mener før vi trekker våre konklusjoner, sa finansministeren til pressen i en kort pause under torsdagens regjeringskonferanse på Statsministerens kontor.Rådene fra Finanstilsynet om innstramminger i bankenes utlånspraksis vil ble sendt på høring med seks ukers frist i løpet av uken. Men allerede 6. oktober kan regjeringen vise noen av kortene. Da blir nemlig statsbudsjettet lagt fram.– Vi vil gi en bredere omtale av boligmarkedet i statsbudsjettet for 2017. Det er mye diskusjon og usikkerhet rundt hva som egentlig skjer, sier Jensen.BekymretGjeldsoppbyggingen i husholdningene gir grunn til bekymring, ifølge finansministeren, men boligmarkedet er ikke like hett andre steder i landet som i Oslo, poengterer hun.– Når vi nå skal vurdere tiltak, må vi også vurdere hvordan de slår ut for resten av landet, framholder Jensen, som av pressen ble spurt om det kan være aktuelt å innføre særlige tiltak i Oslo-regionen.– Nå skal vi vurdere anbefalingene fra Finanstilsynet. Jeg har merket meg at deres råd er å ikke gjøre det, svarte finansministeren.Trekke opp stigenFinanstilsynets råd om å fjerne bankenes adgang til å utvise skjønn i behandlingen av lånesøknader, virker hun skeptisk til. I dag kan bankene fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling.– Jeg tror det er viktig at vi reflekterer rundt de av oss som allerede er i boligmarkedet. Vi kan ikke bare trekke opp stigen etter oss, men sørge for at også unge mennesker med god finansiering får adgang til boligmarkedet, sier Jensen.Hun mener økte boligpriser og gjeldsvekst øker risikoen for et tilbakeslag i økonomien og åpner for å stramme inn boliglånsforskriften ytterligere. Den ble skjerpet så sent som i fjor.Statistikk fra Eiendom Norge viser en tolvmånedersvekst i boligprisene på 9,1 prosent.Nye krav Finanstilsynet har jevnlig fremmet forslag om innstramminger i boliglånspraksisen de siste fem-seks årene. I et brev til finansministeren anbefaler tilsynet denne gang blant annet å redusere maksimal belåningsgrad for rammelån fra 70 til 60 prosent.Et annet forslag er å stille krav om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt. I tillegg vil tilsynet at krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift.Huseiernes Landsforbund kaller rådene en overreaksjon fra Finanstilsynets side, mens kredittsjef Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN advarer mot følgene for distriktene.– Dette gir gift til boligmarkedet utenfor byene for å bøte på et Oslo-problem, sier han til Dagens Næringsliv. Gunnar Hovland i BN-Bank er på sin side positiv til forslagene og viser til at flere av kravene lenge har vært praktisert av banken. (©NTB)
