Som ved andre budsjettforhandlinger, blir det også i Brussel diskusjoner om hvilke områder som skal prioriteres: Skal klimatiltak gå på bekostning av landbruksstøtte, eller må forskning vike for regionale utjevningsmidler? Men får EUs stats- og regjeringssjefer, er den første – og kanskje største – bøygen å bli enige om hvor stort budsjettet skal være.
Mens skatter og avgifter er den viktigste inntektskilden på et vanlig statsbudsjett, dekkes EU-budsjettet av det medlemslandene betaler inn. Hva som er et passende beløp, er det ikke lett å få 27 EU-land til å bli enige om.
Innbetaling og rabatt
Grovt sett vil de som er netto bidragsytere, ha et lite budsjett. De som får tilbake mer enn de betaler inn, er ikke like opptatt av å holde et stramt budsjett. Det siste forslaget innebærer at hvert land skal bidra med 1,074 prosent av brutto nasjonalinntekt.
Sverige Danmark, Nederland og Østerrike – kjent som de nøysomme fire – mener sammen med Tyskland at det holder med 1 prosent. Det høres kanskje ikke ut som store forskjellen, men med et totalt budsjett på nesten 1.100 milliarder euro fordelt over sju år, blir det store summer av noen få desimaler.
De samme fem landene, som alle betaler inn mer enn de får igjen, har hittil fått «avslag i prisen» på sine bidrag. EU-president Charles Michel vil redusere disse rabattene over tid, mens noen vil fjerne dem helt.
– Det er rimelig at de rike landene betaler mer, men det får være grenser, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven rett før møtet startet.
Politikk
Om de skulle bli enige om størrelsen på budsjettet, venter en ny dragkamp om hvordan pengene skal brukes og om det skal være lov å flytte dem mellom ulike politikkområder.
Her står kampen mellom de tradisjonelle, som vil fortsette å bruke mye på landbruk og regional utjevning, og de som vil modernisere og bruke mer på områder som klima, forskning, sikkerhet og migrasjon.
Frankrikes president ønsker seg blant annet et ambisiøst forsvarsfond for EU, men vil også slå et slag for landbruksstøtten.
– Det er den felles landbrukspolitikken som sørger for mat på bordet for europeerne og Europa, sa Emmanuel Macron på vei inn til møtet.
Kan ende uten resultat
Da Michel inviterte til toppmøtet, skrev han at det skulle starte torsdag, men unnlot å si når det skulle være ferdig. Det er ventet at lederne blir sittende til langt på natt torsdag, og det kan bli flere lange økter før de får dra hjem.
– Om det tar noen dager og netter, er jeg forberedt på det, sa Macron, som mener det er mulig å komme i mål.
Det er det ikke alle som er enige i, og det kan fort ende med at det blir enda et toppmøte om noen uker.
(©NTB)