«Tenk før du klikker».

Dette har lenge vært det mest grunnleggende og innterpede rådet fra IT-sikkerhetseksperter for å hindre folk i å bli rammet av virus, datatyveri, nettsvindel eller katastrofale cyberangrep med økonomiske følger i milliardklassen for arbeidsgiver.

I disse dager er det dessverre et råd myndigheter over hele verden ser seg nødt til å repetere til det kjedsommelige.

Coronapandemien er en gullgruve for svindlere, vinningskriminelle, terrorister og andre som ønsker å utnytte folks frykt og usikkerhet, samfunnssvakheter, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, krig og andre kriser for egen vinning.

«Du har covid-19, klikk her»

Ifølge IT-sikkerhetsselskapene har de seneste månedene bydd på en kraftig økning i nettsvindel, utpressing og andre former for hackingforsøk der corona blir brukt som åte.

Etter å ha tilbrakt flere uker i sitt eget selskap, er det forståelig at noen og enhver klikker ukritisk videre når de mottar en e-post av typen: «Du har fått bekreftet covid-19. Vennligst klikk på lenken under for å se hva du må gjøre».

Svindelmetoden er kjent som phishing: å få folk til å klikke på linker som laster ned skadevare på datamaskinen og gir hackerne tilgang på personlige data som passord, bankkontoer, kredittkortnummer og så videre.

– Covid-19-epidemien er utrolig godt egnet til å få folk på kroken. Det er det perfekte scenario for å utnytte svakheter i samfunnet, sier teknologidirektør Michael Sentonas i det amerikanske sikkerhetsselskapet Crowdstrike i et intervju med BBC.

Han sier det er godt kjent at både cyberkriminelle og tradisjonelle kriminelle bruker nettopp kriser til egen vinning.

«Det er så mye uro og usikkerhet i omløp at folk oftere fristes til å klikke på lenker som de under normale omstendigheter ville unngått».

Dette forsterkes av at mange jobber hjemmefra, og ikke har det nettverket og sikkerheten de vanligvis har på arbeidsplassen.

Farmasispionasje

De cyberkriminelle som sikkerhetsselskapene bruker mest ressurser på, er imidlertid langt mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre enn lavpannede e-postutsendere som vanligvis blir fanget av spamfilteret.

Selskapet stanser økende mengder falsk covid-19-informasjon som gir seg ut for å komme fra Verdens helseorganisasjon, sykehus, smittevernsmyndigheter, bedriftsledere, leger som hevder å ha funnet en kur mot viruset eller offisiell kommunikasjon fra myndighetene. De er gjerne skreddersydd til sitt geografiske publikum. I USA, hvor myndighetene satte i gang økonomiske støttepakker, tok det ikke lang tid før både næringsdrivende og privatpersoner begynte å motta e-poster med «Klikk her og motta din støtte».

Ofte er motivet bak angrepet økonomisk, men langt fra alltid. Spionasje og industrispionasje er også høyst aktuelt.

«Jeg ville være veldig forsiktig hvis jeg jobbet innen farmasøytisk industri eller medisinsk forskning i disse dager. Det er veldig mange som er interessert i den informasjonen du sitter på», sier Sentonas til BBC.

Statlig sabotasje

Ifølge en rapport fra sikkerhetsselskapet Fireeye har bakmennene i slike spionasjeaksjoner i regelen sterke bånd til nasjonalstater.

Hackergrupper med tilknytning til Russland, Nord-Korea og Kina har markert seg med mange angrepskampanjer mot en rekke forskjellige industrisektorer.

Men det som bekymrer IT-sikkerhetseksperter mest om dagen, er en økende mengde angrep som forsøker å lamme eller sabotere driften til kritiske samfunnsinstitusjoner som sykehus.

Kjente mafiastrategier

At kriminelle utnytter store kriser er ikke noe som har kommet med internett.

I Italia, for å ta et tilfeldig eksempel, selvsagt godt kjent med dette problemet fra før, er mafiaen parat hver gang store kriser inntreffer og økonomien knaker i sammenføyningene. Når staten svikter, rykker mafiaen inn og gir folk det de trenger – på sine egne vilkår. Det har de gjort i minst 500 år, og de er ikke kjent for å gi fra seg makten frivillig.

Etter den forrige store koleraepidemien i Napoli i 1884, som tok livet av over halve byens befolkning, ble det bevilget massive økonomiske summer til gjenoppbyggingen. I etterkant regner man med at cirka alt gikk direkte i mafiaens lomme.

Ifølge italienske eksperter står nå 65 prosent av landets små og mellomstore bedrifter i fare for konkurs.

Det er musikk i ørene til både Cosa Nostra og andre kriminelle organisasjoner verden over.