Debattinnlegg: Atle Melø, partner og advokat i Advokatfirmaet Melø
Før var det slik at du kunne realisere aksjer og likestilte andeler uten å måtte svare for utflyttings- eller exitskatt, dersom det hadde gått mer enn fem år siden utflyttingen. Begrunnelsen var at presumsjonen for skattemotivert utflytting ble ansett som for svak når det hadde gått så lang tid.
I november 2022 ble den såkalte «femårsregelen» opphevet. Hva har endret seg når det kommer til det som var den legislative begrunnelsen for femårsregelen? Er det slik å forstå at utflyttinger som varer i mer enn fem år, nå anses som skattemotiverte? Og i så fall, hva gjør folk motivert for å være borte fra Norge i mer enn fem år, når de først flytter?
Jeg har snakket med mange som har tatt valget å flytte ut; ikke kan jeg huske at noen har vært uenig i prinsippet om beskatning av gevinst/overskudd. Derimot er det mange som gir uttrykk for at de synes det er urimelig å måtte betale skatt for å flytte.
Etter hva jeg forstår er det fremdeles et mål at færre skal flytte og flere skal bli værende. Det er bra for verdiskapingen og bra for skatteprovenyet. Da bør ikke spørsmålet være hvordan man kan gjøre det enda vanskeligere for folk å dra, men heller hvordan man kan gjøre det mer attraktivt å bli værende. Å fylle mer sand i timeglasset er ikke svaret på spørsmålet.
Atle Melø
Partner og advokat i Advokatfirmaet Melø
