Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk ned med 2,8 milliarder kroner i juni, og ligger nå på 162,2 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret.

Dette er første måned i år med nedgang i forbruksgjelden. Hovedårsaken er trolig at mange har hatt feriepenger, skattepenger og andre midler til å betale feriereiser og annet som ble kjøpt med kredittkort i april og mai.

Den samlede forbruksgjelden har imidlertid økt med 7,6 milliarder sammenlignet med første halvår i fjor. 

–Nedgangen i juni var ventet og følger trenden vi har sett de senere årene. Kredittkortene blir hyppig brukt i april og mai, blant annet til kjøp av sommerens ferieturer. Når feriepengene kommer i juni, velger de fleste å betale kredittkortfakturaene i tide for å unngå høye rentekostnader. Sammenlignet med fjoråret er det likevel en betydelig vekst på 4,9 prosent. Det meste av økningen er rentebærende forbruksgjeld, så det er grunn til å være oppmerksom på at risikoen for betalingsutfordringer øker selv om vi har en nedgang i samlet forbruksgjeld i juni, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Kommer til å vokse

Etter en lang periode med nedgang før 2022, har forbruksgjelden økt de seneste årene. Denne økningen kan til dels forklares med at reiser og uteliv har tatt seg opp igjen etter Covid-pandemien, noe som har ført til økt forbruk. 

–Forbruksgjelden kommer nok til å vokse videre i andre halvår. På grunn av bedre kredittvurderinger, blant annet basert på informasjon fra Gjeldsregisteret, er ikke risikoen for betalingsproblemer like stor nå som i 2019 da Gjeldsregisteret ble lansert. Betjeningsevnen er generelt sett bedre, og tallene viser at en stor andel av kredittkortfakturaene blir betalt i tide, sier Årrestad.

I juni gikk den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden ned med 2 milliarder kroner til 30,3 milliarder. Dette er blant de største nedgangene som er målt av Gjeldsregisteret. 

Til tross for nedgangen er dette nivået fortsatt 1,4 milliarder kroner høyere enn juni i fjor. 

Høyt nivå av rentebærende gjeld

Den rentebærende gjelden holdt seg på et høyt nivå i juni, med en marginal nedgang på 0,7 milliarder kroner til 131,9 milliarder. Sammenlignet med 2023 har den økt med hele 6,2 milliarder kroner.

–Nedgangen i den rentebærende forbruksgjelden fra mai til juni er på knappe -0,5 prosent, mens den for ikke-rentebærende er på hele -6,3 prosent. Dette viser at feriepenger og andre «reserver» i hovedsak har gått med til å nedbetale nylig opptatt «kredittkortgjeld», mens de i begrenset grad har gått til eldre forbrukslån og forfalt «kredittkortgjeld», sier Årrestad.