– Burde politianmeldes

– Noria fortsetter sin drift helt uten noen form for åpenhet. Organisasjoner knyttet til Noria er blant dem vi får flest klager på, fastslår Per Kristian Haugen, leder i stiftelsen Innsamlingskontrollen.

Haugen, som i sin rolle jobber for å gi norske givere til ideelle formål innsikt i hvor pengene faktisk går, er bekymret over Norias manglende åpenhet, samt det han mener er kritikkverdige innsamlingsmetoder.

– Vi får regelmessig klager fra eldre og demente som blir plaget. Et eksempel fra i år er en 87 år gammel mann som ble kontaktet annenhver måned av Noria etter å ha donert én gang, forteller han, og legger til at de måtte gripe inn for å få mannen fjernet fra ringelisten.

Men det stopper ikke der. Haugen beskriver hvordan “aggressivt telefonsalg har florert” og skal ha blitt normen for Noria.

– Det appelleres ofte til giverens samvittighet på en måte som går over streken og ikke er respektfull. Dette er ikke i tråd med resten av bransjen.

Haugen mener det er fullt mulig å ha god giverkontakt gjennom telefon og viser til godkjente organisasjoner, som Norges Blindeforbund, som også har callsentre, men som de opplever at håndterer giverne “på en god måte”.

– Derimot tar useriøse callsentre en stor del av enkeltdonasjonene selv, slik at de ideelle organisasjonene ender opp med veldig lite, sier Haugen.

Han synes det er rart at Noria ikke er åpne med givere om hvor pengene går, selv etter årevis med kritiske artikler rettet mot selskapets virke.

– Hvorfor fortsetter de? lurer han på.

– Går ofte etter eldre og godtroende mennesker

Tidligere markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Innsamlingskontrollen, Trond Løkke, har stått i front mot de kontroversielle innsamlingsprosjektene knyttet til Noria i flere år. Nå kaster han lys over det han mener er kommersielle aktørers jakt på profitt.

– Når ideelle organisasjoner bruker kommersielle aktører som ringer og ber om enkeltdonasjoner, går de ofte etter eldre og godtroende mennesker, sier Løkke.

Han har vært ansvarlig for Obs-listen, hvor en rekke klager på Noria har samlet seg opp, og beskriver hvordan kommersielle callsentre sitter på ringelister som gjør det mulig å ringe de samme personene gjentatte ganger.

– Vi har dokumentert at når Noria ringer, oppgir de ikke at de ringer fra Noria, men fra det av innsamlingsprosjektene under Noria som har ringerunden sin. Poenget er å ringe så ofte som mulig, sier Løkke, som mener det er slik callsentrene tjener mest penger.

En av de mer hårreisende sakene han viser til, er en offentlig kjent sak fra 2020 der en eldre, dement kvinne fikk et fakturakrav på 15.000 kroner fra et av Norias innsamlingsprosjekter. Det var takket være datteren hennes at kravet ble stoppet.

– Vi har sett fakturakrav som varierer fra 200 kroner til 15.000 kroner. De sender faktura til de de tror vil betale, selv om det er tvilsomt om det er gitt samtykke. Det er alvorlig å sende en slik regning til en dement kvinne, sier Løkke, og understreker hvor viktig det er å få slutt på slik praksis, da “mange ikke har muligheten til å forsvare seg selv”.

Ifølge Løkke mottok Innsamlingskontrollen nærmere 70 klager på Noria-relaterte innsamlinger mellom 2018 og 2019, og titalls flere gjennom mange år. Forbrukertilsynet bekrefter også at de har mottatt en rekke klager på Noria. 

– Klagene er ofte fra pårørende som har måttet hjelpe sine nærmeste med å avvise urimelige krav. En stor del av arbeidet mitt har vært å gi dem en oppskrift for å si fra seg kravene, eller hjelpe dem med å komme av ringelisten, sier Løkke.

– Dette er nytt for meg

Kapital har forelagt ny styreleder og daglig leder i Noria, Erik Johan Lund, kritikken.

– Dette er nytt for meg, og jeg stusser litt på at det kan være sendt ut “store fakturakrav”, og at Innsamlingskontrollen mottar klagene i stedet for oss.

Lund refererer videre til angreretten og GDPR, og sier han håper at Innsamlingskontrollen vil dele disse klagene med ham.

– Det er veldig lett å kaste ut slike påstander, men da burde vi fanget det opp også, så jeg stiller meg faktisk tvilende til utsagnet, i hvert fall så lenge jeg har vært involvert.

Lund påpeker at han formelt kom inn i foreningen for et drøyt år siden og "i praksis fra 2024", og sier han ikke kan svare for hva som har vært gjort tidligere og stiller seg uforstående til Løkkes utsagn om at Noria sender fakturakrav uten samtykke. Det mener han er "uten rot i virkeligheten".

– For øvrig jobber vi med endel større organisatoriske endringer både på prosjekt- og foreningsnivå, noe som vil gjøre det enklere for Innsamlingskontrollen også, for målet er jo å ikke være på Obs-listen deres. Forhåpentligvis er dette på plass senest tidlig i 2025, skriver Lund i en epost til Kapital og legger til at han er sikker på at disse endringene "kommer til å gjøre både Innsamlingskontrollen og Løkke fornøyd med tanke på åpenhet og innsyn".

Han unnlater å svare på hvor pengene som Noria-organisasjonene samler inn, faktisk går, men på spørsmål om ikke giverne fortjener å vite dette, sier han:

– Helt klart, og personlig synes jeg det er rart man ikke har opprettet et statlig kontrollorgan rundt dette for lenge siden. Innsamlingskontrollen er som kjent ikke det. Men pga. navnet er det nok endel som feilaktig tror det, skriver Lund og sier videre at han aldri har blitt kontaktet av Innsamlingskontrollen.

På kritikken om at Noria-innsamlinger ofte går etter sårbare mennesker som eldre og demente, svarer Lund følgende:

– Hva som er eldre, er heller ikke godt å si. Mick Jagger har vel passert 80, og må vel anses å være oppgående, eller kongen og dronningen vår for den saks skyld? Nå er det uansett ikke personer i de aldersgruppene vi snakker med. Hvis noen har fått ubehagelige telefoner, er det trist å høre, men hvis påstandene er riktige, har det i hvert fall ikke skjedd det siste året. Demens er en vanskelig sykdom, da man ene dagen kan virke å være oppgående, for neste å ikke være det, så bra at man har pårørende som er på ballen i så fall.

Lund sier videre at de vil ta kontakt med Innsamlingskontrollen innen kort tid for å se om de kan finne en løsning som er tilfredsstillende for begge parter, "da dette ikke er en ønsket situasjon for vår del". 

25 prosent til formålet?

De største organisasjonene på Innsamlingskontrollens godkjent-liste produserer årsrapporter som viser hva pengene går til, samt hvilken innsamlingsprosent organisasjonen har, dvs. hvor mange prosent av de innsamlede midlene som faktisk går til det ideelle formålet. 

I tilfeller med organisasjoner på Obs-listen sier Løkke at andelen kan variere, men at rundt 25 prosent vanligvis går til organisasjonen og 75 prosent til den kommersielle tilbyderen (f.eks. teleselskapet som gjør selve innsamlingen).

– Det er bred enighet om denne fordelingen, selv om det ikke er full innsikt i alle avtaler. Det store spørsmålet er hvor mye hjelp de 25 prosent som gjenstår faktisk gir, da det er svært vanskelig å få innsyn i hvordan midlene brukes. I tilfeller som med Noria finnes det knapt dokumentasjon på at noe som helst har blitt gjort, sier Løkke.

Erik Johan Lund eier i dag flere kommersielle telesalgsaktører, som Kamikaze TM og Voice2voice, samt et faktureringsselskap, Fakturaservice.

– Når noen sitter på begge sider av gjerdet – både i det kommersielle selskapet og i styret for den ideelle foreningen – blir det en sammenblanding av roller. Lund eier flere selskaper, inkludert callsentre og faktureringstjenester som tjener på å sende ut fakturaer. 

– Det føles som svindel

Løkke viser til en eldre sak om konkursbehandling av et callsenter i Norge, og som i dette tilfellet ikke gjaldt Noria.

– Der mente dommerne at det nærmet seg svindel når man eier både den ideelle innsamlingsorganisasjonen og callsenteret som jobber for den. Det er et tydelig eksempel på hvordan systemet kan utnyttes. Jeg mener at dette burde politianmeldes og prøves over domstolen. Jeg kan ikke se at det er noe annet enn en kriminalsak. Vi har hatt store problemer med å si hva som er svindel og ikke når det gjelder innsamling. Vi kan ikke bevise at dette er svindel i lovens forstand, men det føles som svindel på folkemunne.

Løkke mener forretningsmodeller der man bruker kommersielle aktører som ringer for å be om enkeltdonasjoner på vegne av mange ulike innsamlingsprosjekter, er en modell som er mest gunstig for callsenteret, fordi “jo flere de ringer, desto mer tjener de selv”. Han mener dette er en praksis som potensielt kan utnyttes til å øke inntjeningen både hos callsentre og faktureringsselskap.

– Norias ideelle organisasjoner opererer ofte med tilfeldige navn som Et gateliv, Prosperity, og Håp for Kenya, uten klarhet i hva de egentlig driver med. Det er ingen seriøse aktører som holder på på den måten. Dette er en høne/egg-problematikk. Eksisterer disse ideelle foreningene for å drive veldedighet, eller eksisterer de for å generere penger til callsentre? spør Løkke.

Til Kapital har Lund avstått fra å kommentere Trond Løkkes antydninger om mulig svindel, men skriver følgende:

– Til orientering har aldri Voice2voice AS jobbet med humanitært, og Fakturaservice jobber nå primært med kundeservice for kommersielle aktører, så kan ikke si at jeg ser problemet? Hva Løkke mener, kan jeg ikke si er av interesse, jeg er heller ikke ansatt, så ikke tar jeg ut lønn, og heller ikke utbytte. Som nevnt er det kun Fakturaservice som har jobbet noe med humanitært i veldig liten skala siden jeg ble involvert, og da primært for oppdragsgivere jeg ikke har vært involvert i.

Kapital påpeker at samtlige nevnte, kommersielle virksomheter er heleid av Lund, som alene er ansvarlig for Noria som styreleder og daglig leder.

Guddommelige inntekter

En annen gjenganger på Innsamlingskontrollens Obs-liste er Misjonen Jesus Leger, som fortsatt soper inn millionbeløp på sitt angivelige bidrag til at Gud kurerer folk for alt fra leddgikt til kreft. 

Kapital har i flere år beskrevet hvordan Guds kraft hevdes å virke gjennom Svein-Magne Pedersen via telefon, internett, TV-apparatet, e-post, mirakel- og helbredelsesmøter samt en magisk helbredelsesbok. Dette har igjen gitt guddommelige inntekter.

I 2022 var omsetningen til Pedersens virksomhet, organisert gjennom stiftelsen Misjonen Jesus Leger, på nesten 13,7 millioner kroner. Inntektene har passert et tosifret millionbeløp og vel så det hvert eneste år siden 2007, og siden 2003 har stiftelsen omsatt for rundt 250 millioner kroner.

Det har blitt til salt i grøten for familien Pedersen. Ifølge skattelistene har både han og kona, som også jobber i stiftelsen, hatt millioninntekter de siste årene.

Mirakelpredikantens popularitet strekker seg langt utover Norges grenser, og hvert år blir angivelig flere tusen helbredet verden over som følge av arbeidet til Misjonen Jesus Leger. TV-sendingen “Miraklet er ditt” går, ifølge hjemmesiden, over halve kloden og kan i Norge sees på den kristne kanalen Visjon Norge.

Kjent etter VG-avsløring

Kapital har tidligere skrevet om hvordan Pedersens angivelige evner skal ha dukket opp under teologistudiet på Ansgarskolen i Oslo, da han lyttet til en karismatisk luthersk predikant fra Amerika som underviste om helbredelse ved bønn. Etter dette skal Gud ha døpt Pedersen og gitt ham kraft til å helbrede syke, før sistnevnte så kurerte svigerinnens plattfot.

Men selv Guds utvalgte må forholde seg til verdslige lover og regler. 

I 2019 konkluderte Forbrukertilsynet med at Pedersen hadde brutt markedsføringsreglene for alternativ behandling. Da måtte predikanten avslutte teletorgtjenesten sin og gjøre flere endringer i markedsføringen. 

Bakgrunnen var en artikkelserie i VG som kom i kjølvannet av Kapitals avsløringer, og som avslørte at Misjonen Jesus Leger hadde tjent millioner på å selge telefonbønn til syke og samlet inn penger til nødhjelpsprosjekter som ikke eksisterte. Stiftelsestilsynet startet også en sak og rettet samme år sterk kritikk mot predikanten, blant annet for mangelfull informasjon til giverne. 

Pedersen motstrider fortsatt VG-avsløringene om at Misjonen Jesus Leger samlet inn penger til nødhjelpsprosjekter som ikke eksisterte. 

De siste årene har også Innsamlingskontrollen advart om manglende åpenhet rundt økonomiske og organisatoriske forhold i Misjonen Jesus Leger.

– De setter oss i gapestokken

– Innsamlingskontrollen er en privat stiftelse som vi ikke er underlagt. De har ingen juridisk rett til å kreve at vi legger oss under dem, skriver Svein-Magne Pedersen i en epost til Kapital. – En av årsakene er at de hvert år vil kreve et stort beløp for å overse vårt regnskap. Vi har regnskapsfører og revisor, og Stiftelsestilsynet som påser at reglene blir fulgt. Folk gir penger til misjon, og vi vil at midlene går til formålet, og ikke til en unødvendig og dyr instans som Innsamlingskontrollen. Å sette oss på Obs-listen for dette er utpressing og en tvilsom praksis juridisk sett. De setter oss i gapestokken og er med på å gi oss et dårlig rykte for ikke å underlegge oss dem. Vi har blitt sjekket av politi og myndigheter og klarert, skriver Pedersen videre.

Til dette svarer Innsamlingskontrollen:

– Vi har bedt Misjon Jesus Leger om innsyn i regnskap direkte relatert til VG-avsløringen i 2018. Åpenhet av denne typen vil ikke koste organisasjonen noe. Å henvise til kostnader ved eventuell godkjenning er tåkelegging og misvisende, sier Per-Kristian Haugen.

– Når jeg ber, overføres Guds kraft til den syke

Nettsiden til Misjonen Jesus Leger er uansett tapetsert med historier om angivelige helbredelser gjennom bønn, som denne Harstad-kvinnens “vitnesbyrd” om da hun skal ha blitt kurert for slitasjegikt, lavt stoffskifte og nedsatt syn i møte med Svein-Magne Pedersen:

– Jeg kjente ikke noe direkte idet han ba for meg. Men så tok han meg i armen for å gå nedover midtgangen. Da var leddene mine blitt myke og alle smertene var borte. Jeg kunne springe nedover og oppover. I mange år hadde det vært en umulighet.

Pedersen stiller seg uforstående til at enkelte reagerer på at han hevder å kunne kurere alvorlige sykdommer gjennom bønn – og for en pris?

– Å be for syke er ikke behandling. Jeg kan ikke helbrede, men når jeg ber, overføres Guds kraft til den syke, og i mange tilfeller blir de helbredet av Gud, ikke av meg. Til hvilken pris? Vi krever ikke penger for forbønn, men ber om frivillige gaver til arbeidet, noe som er helt nødvendig for å kunne drive virksomheten. Vi har ikke støtte fra stat eller kommune, og må hele tiden påse at virksomheten holder seg flytende, sier Pedersen.

Det er håp

Det er dog ikke bare dårlig nytt på Obs-listen. I 2021 skrev Kapital en sak om kritikkverdige forhold i den kristne, ideelle organisasjonen Kanal 10, som den gang stod oppført på Innsamlingskontrollens Obs-liste.

Der står den ikke lenger i dag.

– Kanal 10 fortjener skryt. De har endret organisasjonsform til stiftelse og er ikke lenger preget av eierskapsproblemer. Det kan kalles en lykkelig slutt. Kanal 10 har tatt våre merknader til seg, og vi har hatt et godt samarbeid. De har ryddet opp og tatt ansvar, noe som kan være vanskelig. Stiftelsen Kanal 10 ble opprettet i mai 2023, og regnskapet er levert til Brønnøysund, sier Per-Kristian Haugen.

Helt til sist har Forbrukerrådet, ved juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen, noen råd til potensielle givere:

– Skal du gi penger til et veldedig formål, er det viktig for de fleste å vite at pengene kommer frem. Er du usikker, så sjekk med Innsamlingskontrollen. De gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt. Der finner du også Obs-listen med aktører du bør la være å støtte. Ofte kan man få telefoner fra organisasjoner som ønsker å samle inn penger. Synes du det er vanskelig å forholde deg til det, kan du reservere deg mot det. Det gjør du enkelt i Brønnøysundregisteret. 

Forbrukerrådet skriver videre: 

– Innsamlingsaksjoner reguleres ikke av noe lovverk – noe som gjør at dette havner litt utenfor arbeidet til endel offentlige instanser. Soleklar svindel er selvfølgelig ikke lov, og blir da en politisak. Men ellers er det som sagt ikke noe regelverk myndigheter kan føre tilsyn med akkurat her. Innsamlingskontrollen er de eneste som har god oversikt, og er best kvalifisert til å uttale seg.