Hegnar og jeg er i hvert fall enig om én ting når det gjelder formuesskatten: Noen satser har økt og noen satser har gått ned. Poenget er den samlede innretningen og den totale formuesskattebelastningen. Beregninger fra Finansdepartementet viser at inntektene fra formuesskatten ville vært om lag 2,4 milliarder kroner (påløpt) høyere sammenlignet med regjeringens forslag for 2023 dersom formuesskattereglene fra Stoltenberg-regjeringen 2013 fremdeles gjaldt. Vi ville altså fått inn mer inntekter fra formuesskatten med 2013-regler enn vi gjør med dagens regler.
Så vil noen si at de totale formuesskatteinntektene har økt mye. Ja, og det skyldes jo
at de norske formuene har økt voldsomt de siste ti årene. Det er hyggelig for eierne, bra for næringslivet og gunstig for landet. Når det som skal beskattes vokser, vokser også skatteinntektene. Det vet Hegnar også.
Når det gjelder innretningen: Ja, skatten for næringseiendom og sekundærboliger har økt. Samtidig har formuesskattesatsen for aksjer og driftsmidler gått ned. Har du for eksempel aksjeformue over 20 millioner kroner, var effektiv formuesskatt 1,1 prosent i 2013 og 0,88 prosent i år. Jevnere verdsetting av næringseiendom, sekundærboliger og aksjer kan bidra til en samfunnsøkonomisk bedre fordeling av investeringer mellom disse aktivaene, og lavere skattesats gjør det mer lønnsomt å spare.
Hegnar og jeg kan være uenig om skattepolitikken, men vi bør kunne enes om fakta. Jeg har invitert bedriftseiere og andre til å komme med konkrete forslag om hvordan vi kan innrette formuesskatten bedre. Jeg vil gjerne lytte til alle som har skoene på.
Jan Christian Vestre
Næringsminister (Ap)
Svar:
Tar vi utgangspunkt i fjerning av eller reduksjon i rabatter for eiendom, ligningsmessig verdiøkning på eiendommer og lavere verdsettelsesrabatt for unoterte aksjer, kombinert med en høyere skatteprosentsats, vil ikke en eneste skatteyter med en formue over 20 millioner kroner komme bedre ut i 2023 enn 2013. Grotesk blir det hvis vi også tar med utbytteskatten, som er økt fra 32 prosent til 38 prosent, som må betales hvis den formuende må hente penger i bedriften for å betale formuesskatten.
Red.
