I morgenrapporten mandag skriver DNB Markets seniorøkonom Knut A. Magnussen at forrige ukes Bloomberg-intervju viste at Trump mener alvor om toll.
Under intervjuet hevdet den republikanske presidentkandidaten at «toll» var det fineste ordet han vet om, og han rgumenterte for at høye tollsatser ville bidra til sterk vekst i investeringene i USA, og dermed sterk oppgang i økonomien. På denne måten ville ikke den offentlige gjelden i USA bli et problem, og Trump avviste også at dette ville føre til høyere inflasjon.
«Henger dette på greip, eller var det trollmannen Trump som snakket,» spør Magnussen i morgenrapporten før han svarer på det selv.
«Toll virker ikke slik Trump indikerer.»
Ifølge Magnussen høres det fint ut med store investeringer i USA, men det vil ta tid før slike investeringer blir gjennomført noe gjør at tolleffektene på BNP antagelig blir negative på kort sikt, og ikke positive. I en analyse fra Peterson Institute kommer det frem at amerikansk BNP vil falle 0,4 prosent i 2026 dersom tollsatsene løftes 10 prosentpoeng.
Kan gi høyere inflasjon
Under intervjuet med Bloomberg viste Trump til sin første periode, da inflasjonen holdt seg lav til tross for at han hevete en rekke tollsatser, først og fremst på kinesiske varer. Da var det mange varer som likevel fant en tollfri vei inn i landet gjennom Mexico, et smutthull Trump ønsker å tette igjen denne runden.
«Med generell toll på all import, er det derfor sannsynlig at inflasjonen vil gå opp» skriver Magnusson og viser til Peterson-studien som anslår at inflasjonen vil stige rundt 0,6 prosentpoeng på grunn av de økte tollsatsene, og da er det tatt utgangspunkt i at en styrking av dollaren bidrar til å dempe den utslagene i den importerte inflasjonen.
Ifølge økonomen blir ting også enda verre hvis handelspartnerne til USA svarer med samme mynt, noe som er sannsynlig. Ifølge analysen fra Peterson Institute blir de negative utslagene på BNP omtrent tre ganger sterkere, mens effektene på inflasjonen dobles i et slikt scenario.
«Kina gjorde det forrige gang Trump var president og det er grunn til å tro at Europa, Mexico og Canada vil reagere på samme måte,» skriver Magnussen og legger til:
«Lavere import gir lavere inntekter.»
Både Harris og Trump gir underskudd
DNB Markets-økonomen viser også til en rapport fra CRFB (Committee for a Responsible Federal Budget) som sier at økte tollinntekter bare kan finansiere en del av skattelettelsene som Trump vil gjennomføre. Høyere toll bidrar isolert sett til høyere proveny, men det motvirkes av at importen faller.
Dette innebærer at Trumps økonomiske politikk samlet sett vil kunne ende opp med store underskudd og en voksende gjeld.
Den samme komiteen anslår også at Harris' forslag vil kunne gi en betydelig økning i budsjettunderskuddet, selv om hun ikke forslår noen endringer i tollsatsene.
