Det er bred politisk enighet om at norsk alkoholpolitikk skal være streng, og sammenlignet med andre demokratiske land har vi noen av de strengeste reglene i verden. Det er bra, men vi har nådd et punkt hvor vi blir «mer katolske enn paven». I stedet for å gjøre som mange har bedt om, en forsiktig og ansvarlig oppmykning av regelverket, kommer regjeringen nå med nye reguleringer som gjør at ting går fra vondt til verre.
Over hele landet har lokale skjenkekontorer gitt prikker til serveringssteder fordi humoristiske plakater inneholder elementer som viser alkohol. Vinkasser er blitt brukt som oppbevaring for bestikk, og tomme vinflasker har hatt stearinlys oppi seg. Dette har ført til prikker på rullebladet som i verste fall kan føre til tap av skjenkebevillingen.
Nye regler gjør nå at utesteder kan få økonomiske bøter på opptil 4 prosent av årsomsetningen, noe som for enkelte aktører kan bety bøter på flere hundre tusen kroner. I en bransje som har en driftsmargin langt under næringslivet ellers, kan en slik bot ganske enkelt bety at det ikke lenger er økonomisk grunnlag for videre drift.
Bedriftene får jevnlige besøk av alle mulige tilsyn, som overhodet ikke koordinerer eller samarbeider
Loven som omhandler alkoholreklame i dag er fra 1989. Reglene er kompliserte, og det er lett å gjøre feil. Mye har forandret seg siden 80-tallet, men i stedet for å revidere en gammel lov for en ny tid, åpner regjeringen nå for økonomisk straffeforfølgelse av utesteder som gjør feil. Dette faller inn i et mønster hvor politikerne, uten hensyn til næringen, skattlegger og regulerer den til det nesten ikke er mer luft igjen.
Mange av våre medlemsbedrifter innen uteliv og servering har en driftsmargin på godt under 5 prosent, mens næringslivet generelt har 15–16 prosent. Alkoholavgiften økes nesten hvert år; ingen andre næringer ville akseptert en skatteskjerpelse i hvert eneste budsjett. Nye og strenge innleieregler passer heller ikke en bransje som er sesongbasert, og vi har noen av verdens mest kompliserte regler for arbeidstid. I tillegg kommer ekstra skatt på servering gjennom serveringsmoms, økt formuesskatt og i mange kommuner også økt eiendomsskatt.
Bedriftene får jevnlige besøk av alle mulige tilsyn, som overhodet ikke koordinerer eller samarbeider. Du kan få besøk av skjenkekontrollen, Arbeidstilsynet og Mattilsynet samme uke. Tilsyn er viktig, men de må samarbeide slik at trykket på rapporteringskravene og papirarbeidet fordeles jevnere. Serveringssteder har ikke stor administrasjon – det er ildsjeler som brenner for faget sitt.
Medlemmene våre er baren som viser fotballkamper, vinbaren som arrangerer kulturelle arrangementer, det nye pizzastedet på hjørnet, kafeen som fungerer som et hjemmekontor, og restauranten i havgapet som serverer lokale råvarer. Reiselivet bidrar til et større marked for et mangfold av tilbud som til sammen gjør lokalsamfunnene mer attraktive for både fastboende og besøkende. Besøkende fra andre land og kulturer bidrar også med nye impulser i lokalsamfunnet, og kan slik inspirere til videre utvikling.
Serveringsstedene som bidrar med møteplasser og bolyst risikerer altså konkurs på grunn av bøter begrunnet i et svært komplisert regelverk. Slik kan vi ikke ha det, så hva bør gjøres? Løsningen er enkel og todelt. For det første: Ta bort anledningen til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på alkoholreklamelovgivningen til steder med skjenkebevilling. Disse er underlagt prikksystemet og kontrolleres via dette. Og for det andre: Gjør reglene for alkoholreklame inne på et sted med skjenkebevilling mer liberale.
Vi kan ikke ha det slik at et serveringssted ikke kan fortelle voksne folk om sine produkter på en ok måte, eller at plakater, tegninger, bilder eller utstillinger inne på et sted som lovlig selger alkohol blir slått ned på.
Kristin Krohn Devold
Adm. direktør i NHO Reiseliv
