Etter at NHO og Menon publiserte sin skatterapport i november, har påstanden om at eierbeskatningen har økt med 107 prosent siden 2021 spredt seg raskt, og blir brukt av blant andre ledende advokater i Finansavisen.
Problemet er at dette tallet ikke stemmer. I tillegg er metoden som brukes for å komme frem til tallet skadelig for gründere og norsk næringsliv, mens metoden er særdeles gunstig for de som har formuene sine i utenlandske aksjer.
Dette kan sees gjennom et enkelt eksempel. I 2021 hadde en eier en formue på 1 milliard kroner og oppnådde en avkastning i bedriften sin på 10 prosent før skatt, altså 100 millioner kroner. Etter å ha betalt selskapsskatt på 22 prosent og utbytteskatt på 32 prosent, satt eieren igjen med 53,3 millioner kroner. Etter å ha betalt formuesskatt på cirka 4,7 millioner kroner, satt eieren igjen med litt under 49 millioner. Dette betyr at eierbeskatningen var litt over 51 prosent, siden 51 prosent av overskuddet før skatt gikk til statskassen.
Så kan vi se hvordan det samme eksempelet vil bli med 2023-regler. Selskapsskatten er den samme, mens utbytteskatten har økt til 38 prosent, så etter utbytte- og selskapsskatt vil eieren ha 49 millioner. Formuesskatten har økt til 8,8 millioner, så etter å ha betalt denne også, sitter eieren igjen med 40 millioner. Eierbeskatningen blir altså cirka 60 prosent.
Med andre ord har eierbeskatningen økt med cirka 17 prosent fra et allerede høyt nivå siden 2021. Den nøyaktige økningen avhenger av avkastningen før skatt, fordi formuesskatten treffer hardest for de som har lav avkastning. For typiske tall på avkastningen vil økningen være mellom 15 og 20 prosent.
Det finnes sterke krefter i samfunnet som ønsker å bytte ut formuesskatt med høyere selskapsskatt, muligens fordi disse kreftene selv har pengene sine i utenlandske aksjer og fond
Hvor kommer tallet 107 prosent fra?
La oss tenke oss et familiedynasti som gjør følgende to tilpasninger med sine 1 milliard kroner:
Hvis man gjør begge disse tilpasningene, måtte man i 2021 tatt et utbytte på 6,82 millioner kroner for å dekke formuesskatten på 4,7 millioner, mens man i 2023 må ta et utbytte på 14,1 millioner for å dekke formuesskatten på 8,8 millioner. Og siden dette er den eneste skatten som betales, blir økningen 107 prosent.
En mulig forklaring er at NHO fokuserer på endringen i eierbeskatning for denne spesifikke gruppen eiere som unngår selskapsskatt og utbytteskatt. Men en økning fra 0,7 til 1,4 prosent total skatt er jo ganske beskjeden – selv om økningen er stor i prosent, er det neppe disse eierne NHO er mest bekymret for.
En annen forklaring kan være at det har oppstått en forveksling mellom tallet for «eierbeskatning» – slik det defineres av NHO og Menon som summen av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt – og tallet som viser «hvor mye utbytte som er nødvendig for å betale formuesskatt».
Det er sistnevnte som har økt med 107 prosent, men dette tallet måler bare eierbeskatning hvis man forutsetter at ingen andre skatter betales. Menon bruker begrepene riktig i selve rapporten, men når NHO oppsummerer den på egne nettsider, brukes begrepene feil.
Hvis alle er enige om at eierskattene har økt betydelig, hvorfor er det da viktig å få frem at skatteøkningen har vært cirka 15–20 prosent i stedet for 107 prosent?
En viktig grunn er at selskapsskatten har betydelige økonomiske konsekvenser, og derfor kan man ikke benytte et mål på eierbeskatning som ser bort fra denne skatten. Hvis 107 prosent-tallet er riktig, kan selskapsskatten økes ubegrenset uten konsekvenser, noe som åpenbart ikke stemmer.
Det finnes sterke krefter i samfunnet som ønsker å bytte ut formuesskatt med høyere selskapsskatt, muligens fordi disse kreftene selv har pengene sine i utenlandske aksjer og fond, og dermed ikke rammes personlig av høyere selskapsskatt. Og selv om det er gode argumenter for at formuesskatten bør ned, er det ikke like gode argumenter for at selskapsskatten bør opp. For selskapsskatten rammer investeringer i Norge, siden den gjør det mer attraktivt å investere i andre land. Da kan man ikke bruke et mål på eierbeskatning som ser bort fra dette.
Eierskatt under Solberg og Støre
| Total Formue (i mill. kr) | 1000 | 1000 |
| Satser: | 2021 | 2023 |
| Utbytteskatesats | 31,68% | 37,84% |
| Selskapsskattesats | 22,00% | 22,00% |
| Formuesskattesats | 0,85% | 1,00% |
| Formuesskattesats høy | 0,85% | 1,10% |
| Bunnfradrag (formuesskatt) | 1,5 | 1,7 |
| Versettelsesrabatt (formuesskatt) | 45,00% | 20,00% |
| Skattebetaling: | ||
| Formuesskatt | 4,66225 | 8,767 |
For de andre skattene avhenger summen av avkastning |
||
| Avkastning (før selskapsskatt og utbytteskatt) | 0,1 | 0,1 |
| Kroner(resultat før skatt) | 100 | 100 |
| Selskapsskatt | 22 | 22 |
| Resultat etter selskapsskatt | 78 | 78 |
| Utbytteskatt | 24,71 | 29,52 |
| Resultat etter utbytteskatt | 53,29 | 48,48 |
| Total skatt (selskap, utbytte og formue) | 51,37 | 60,28 |
| Overskudd til eier | 48,63 | 39,72 |
| Total skatt (som prosent av resultat før skatt) | 0,51 | 0,60 |
| Total skatt (som prosent av kapital) | 5,14% | 6,03% |
| Utbytte nødvendig for formuesskatt | 6,82 | 14,10 |
Den andre grunnen til at det er viktig å bruke korrekt mål på eierbeskatning, er at en 107 prosents økning skaper et kunstig stort skille mellom skatteregimet i 2021 og 2023. Den mest riktige fremstillingen er at eierskattesatsene allerede var høye under Solberg-regjeringen, og at de nå har økt med cirka 15–20 prosent.
Den tredje grunnen er at det har en egenverdi at skattedebatten er faktabasert. I en debatt som blir stadig mer polarisert er det viktig at man i størst grad blir enige om fakta, så man vet hva man diskuterer og hvor man er uenig. Prosentregning kan være komplisert, og misforståelser kan lett oppstå. En økning på 17 prosent i skatt kan høres mer beskjedent ut enn en økning på 107 prosent, men 9 prosentpoengs økning er tross alt mer enn 0,7 prosentpoeng.
En reduksjon av eierbeskatning som samtidig sikrer at de rikeste betaler skatt kan være et forslag som ville fått bred faglig støtte blant økonomer. Men da er det viktig at vi bruker riktige mål på eierbeskatning. En reduksjon i formuesskatten i bytte mot en kraftig økning i selskapsskatten, basert på et misvisende mål på eierskatt som utelater selskapsskatt, vil gjøre Norge mindre attraktivt for investeringer og vanskeligere for de som ønsker å skape verdier her.
De som allerede har store formuer plassert i utlandet, vil imidlertid dra nytte av en slik politikk. Det er verdt å merke seg at næringslivets behov og ønsker ikke alltid er sammenfallende med interessene til gamle familiedynastier med store utenlandske formuer.
Ole-Andreas Elvik Næss
Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH)
