Tyskland står ved et avgjørende veiskille. Etter fem år med tilnærmet nullvekst er landet rammet av en bølge av konkurser som skyller over industrien og næringslivet. The Economist ga nylig Tyskland det lite ærefulle tilnavnet «Europas syke mann». Hva skjedde egentlig med Europas økonomiske supermakt?
Mange peker på Russland invasjon av Ukraina som starten på elendigheten. Den rimelige energitilførselen fra Russland tok brått slutt etter landets invasjon av Ukraina. Dette har ført til en betydelig kostnadsøkning for tyske bedrifter. Energiprisene i landet er fire ganger høyere enn hva de er i USA.
Andre viser til økt konkurranse fra Kina. Kina har gått fra å være en nettoimportør til å bli en konkurrent på områder der Tyskland før dominerte. Kina er nå verdens største eksportør av biler, og Tysklands markedsandeler faller.
Tysklands utfordringer begynte imidlertid lenge før invasjonen av Ukraina. I løpet av de fire periodene Angela Merkel satt ved makten, ble det gjennomført bemerkelsesverdig få reformer for å sikre Tysklands langsiktige konkurranseevne.
Et strengt budsjettregime førte til forsømte skoler, broer og annen infrastruktur, som nå viser åpenbare tegn til slitasje. Tyskland har en av de laveste digitaliseringsgradene i Europa. Dette ble særlig tydelig under pandemien, da koronatall ble rapportert med faksmaskiner.
Byråkrati og reguleringer koster Tysklands økonomi anslagsvis 146 milliarder euro årlig
Til sammenligning er store beløp brukt på økte sosiale overføringer som Bürgergeld (borgerlønn) og et dyrt grønt skifte. Per 2023 hadde overgangen til fornybar energi kostet over 500 milliarder euro.
Byråkrati og reguleringer koster Tysklands økonomi anslagsvis 146 milliarder euro årlig. Mangel på kvalifisert arbeidskraft, kombinert med en aldrende befolkning, forsterker utfordringene for økonomien og arbeidsmarkedet. Store, tyske teknologibedrifter og unicorns er påfallende fraværende.
Finnes det en løsning? Bundeskanzler og sosialdemokrat Olaf Scholz kastet nylig kortene. Den mest sannsynlige nye statsministeren heter Friedrich Merz og kommer fra det konservative CDU. To tiltak peker seg ut for en regjering ledet av Merz.
Landets selvpålagte Schuldenbremse (gjeldsbremse), et vedtak gjort for å begrense statens låneopptak, vil bli lempet på. Eksperter anslår at Tyskland trenger rundt 600 milliarder euro i investeringer over de neste ti årene for å ruste opp infrastruktur.
En ny regjering må også ta tak i Tysklands fallende produktivitet. Denne kan forbedres ved å redusere byråkrati, en barriere for både investeringer og etablering av nye virksomheter. For eksempel tar det 120 dager å etablere et selskap i Tyskland, mer enn dobbelt så lang tid som OECD-gjennomsnittet.
Hvordan Tyskland velger å møte disse utfordringene vil også ha stor betydning for hele Europa, der Tyskland fortsatt er en nøkkeldriver for økonomisk vekst og stabilitet.
Tom Solstad
Siviløkonom og forfatter av boken «Germany From Boom to Gloom: How Germany’s Boom Turned Bust (And Can It Rise Again?)»
