Som revisor og rådgiver for mange virksomheter rundt om i landet, kommer mange kunder til meg og forteller at de har problemer med å betale formuesskatten. Dette har spesielt kommet til syne i en tid der mange har utfordringer med lavere lønnsomhet, økt inflasjon og høyere renter.
Formuesskattens intensjon er at de som har store formuer også betaler skatt. Det er nok stor enighet om at alle skal være med å bidra til fellesskapet.
Tidligere favoriserte skattesystemet kapitalinntekter, hvor skattesatsen var vesentlig lavere enn for lønnsinntekter. For å bøte på ble det innført formuesskatt, for å sikre at også de med formue betalte «sin andel». De siste årene er skillet i skattetrykk på lønn og kapitalinntekter fra aksjer gradvis blitt redusert, og fra 2022 mer eller mindre fjernet, med en utbytteskatt på 37,84 prosent til private aksjonærer. Ved at dette skillet er blitt mindre, er det mange som argumenterer med at det omfordelingspolitiske argumentet bak formuesskatten er blitt svakere.
Mine kunder forteller at hovedproblemet med formuesskatten er at den i stor grad beregnes ut fra kapital som er bundet opp i eksempelvis eiendommer, maskiner, utstyr, varelager og kundefordringer. Det vil si at mange eiere forteller at de må tappe bedriften sin for kontanter, eller i verste fall ta opp lån for å betale formuesskatten.
De forteller om midler som kunne og burde vært brukt til å foreta nødvendige og lønnsomme investeringer, for å bygge opp og sikre arbeidsplasser, må tas ut for å betale formuesskatt. Uttaket for å betale formuesskatt utløser også utbytteskatt på 37,84 prosent, slik at mange havner i en runddans av beskatning.
I dag er det allerede enkelte selskapsformer som beskatter formuen på selskapets hånd, for eksempel sparebanker og samvirkeforetak
En annen utfordring er at norske eiere betaler formuesskatt til Norge, mens utenlandske eiere ikke gjør det. Bidrar da formuesskatten til at det blir mindre attraktivt for nordmenn å investere i arbeidsplasser i Norge?
Ifølge Statistisk sentralbyrå har statens inntekter fra formuesskatt økt hvert eneste år siden 2015. Formuesskatten representerer en stor inntektskilde for staten. Sett i dette lyset er det kanskje ikke så rart at den er vanskelig å fjerne. Det betyr ikke at den ikke kan forbedres. Her er to ideer:
Mange opplever det som at staten tar med begge hendene, når man i mange tilfeller i tillegg må tappe bedriften for tiltrengt likviditet for å betale formuesskatten, uten at man har realisert noen verdier.
Er det på tide å tenke helt nytt rundt formuesskatten, gitt at man ikke fjerner den helt?
Tor Erik Baksås
Statsautorisert revisor og partner i EY
