Kunstig intelligens og digitale markeder vil snu opp ned på hvordan vi driver næring og forholder oss til samfunnet rundt oss. Vi må forberede oss på å håndtere disse utfordringene – ellers risikerer vi at norsk næringsliv havner bakpå i den globale konkurransen.
Regjeringens løsning er å gi Konkurransetilsynet utvidede fullmakter. Intensjonen er god, men løsningen regjeringen foreslår legger nok en sten til byrden for et hardt presset norsk næringsliv.
Vi vet at velfungerende konkurranse er til fordel for oss alle. Når få aktører dominerer et marked, kan det føre til høyere priser, dårligere tjenester og mindre innovasjon. At Konkurransetilsynet får mulighet til å gripe inn før konkurranseproblemer eskalerer, er i utgangspunktet fornuftig. Proaktive tiltak kan hindre monopoldannelser før de skader markedet.
Forslaget er inspirert av britisk lovgivning, men har en særnorsk vri: I Storbritannia er det en kommisjon som beslutter om markedsetterforskning skal igangsettes, og ankemulighetene er gode. I regjeringens forslag får Konkurransetilsynet alene denne makten, og ankemulighetene fremstår som svake. Det innebærer en betydelig maktforskyvning fra Stortinget til et tilsyn. Dette rokker ved prinsippet om demokratisk kontroll over viktige beslutninger som kan påvirke både hele bransjer og alle norske forbrukere.
Vi kan ikke ha en situasjon der bedrifter må gjette seg frem til hvilke handlinger som kan utløse en undersøkelse
Under behandlingen på Stortinget har vi mottatt kloke og gjennomarbeidete høringsinnspill fra aktører som representerer store deler av norsk næringsliv, som Finans Norge, Virke og NHO. De peker alle på det samme, at loven fremstår svært inngripende, at rettssikkerheten ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt, og at de er bekymret for økt administrativ byrde. Små og mellomstore bedrifter risikerer å bli rammet hardest dersom markedsetterforskning fører til kostbare prosesser og usikkerhet. Det er avgjørende at Konkurransetilsynet utviser skjønn og trår varsomt.
Videre er det er uklart hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å starte en etterforskning fra Konkurransetilsynets side. Når slike kriterier ikke er tydelig definert, skaper det usikkerhet for et næringsliv som roper høyt på forutsigbarhet. Vi kan ikke ha en situasjon der bedrifter må gjette seg frem til hvilke handlinger som kan utløse en undersøkelse.
Regjeringens forslag har potensial for å styrke konkurransen, men det krever presise rammer og tydelige avgrensninger. Det mangler i dette lovforslaget. Konkurransetilsynet må videre være transparente og etterrettelige i sine beslutninger. Tiltakene må stå i forhold til problemet de skal løse, slik at vi unngår en overregulering som hemmer næringslivet mer enn den hjelper forbrukerne.
Vi må sørge for at endringer i konkurranselovgivningen skjer på en måte som både beskytter forbrukerne og gir næringslivet forutsigbare rammer. Vi ønsker konkurranse – men vi ønsker også å hegne om rettssikkerheten og grunnleggende demokratisk kontroll.
Sunn konkurranse krever klok regulering – en regulering som klarer å balansere både næringslivets og forbrukernes behov og rettigheter.
Lene Westgaard-Halle
Stortingsrepresentant (H)
