Den 7. november trakk FDP (Freie Demokratische Partei) seg fra regjeringssamarbeidet med SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) og De grønne (Die Grünen). Grunnen til at FDP-leder Christian Lindner tok partiet ut av regjeringssamarbeidet kokte ned til budsjettuenighet, hvor Lindner og FDP blant annet ønsket kutt i midlene som ble satt av til grønne satsinger og industriprogrammer.
Det fikk de ikke gjennomslag for hos de to øvrige partiene, og dermed sitter kansler Olaf Scholz som leder for en mindretallsregjering.
Siden slutten av andre verdenskrig har det kun vært fire mindretallsregjeringer og alle er kortvarige. Dermed vil Scholz be om forbundsdagens støtte i dagens kabinettspørsmål. Hans parti har kun 207 av de 630 setene i forbundsdagen, og han trenger et flertall på minst 316 av stemmene. De grønne har 107 seter, men har sagt at det vil avstå fra avstemningen.
Scholz er ventet å stille kabinettspørsmålet klokken 13, før det blir parlamentsdebatt før votering rundt klokken 15.30.
Dermed er sannsynligheten for at Scholz får fornyet støtten sin i parlamentet veldig lav. Da ligger det an til at Scholz må skrive ut nyvalg, som allerede er offentliggjort at vil skje den 23. februar.
Blant Norges viktigste handelspartnere
«Den konkurransedyktige posisjonen til tysk industri har svekket seg», sa den tyske sentralbanksjefen i en tale tidligere i desember. «Voksende utenlandske markeder har ikke gitt like store vekstimpulser som tidligere.»
For eksempel, etter fem år med stagnasjon, er den tyske økonomien nå 5 prosent mindre enn den hadde vært dersom den prepandemiske veksttrenden hadde blitt opprettholdt, ifølge Bloomberg.
Med de store strukturelle endringene Tyskland og Europa har vært gjennom de siste årene, er det ikke sannsynlig at Tyskland klarer å hente inn den tapte veksten med det første. Bortfallet av russiske energikilder, samt at Volkswagen og Mercedes-Benz sliter med å holde tritt med kinesiske bilprodusenter, er blant de viktigste grunnene.
Fallet i konkurranseevnen kan ses på husholdningenes inntekter, som viser at husholdningene taper 2.500 euro (ca. 30.000 kroner) hvert år, ifølge Bloomberg.
Den tyske nedgangen kan også få konsekvenser for den norske eksporten. I 2023 var det kun til Storbritannia (356,7 mrd. kroner) at Norge eksporterte mer til enn Tyskland (256,7 mrd. kroner), ifølge SSB. Det er en nedgang fra den tyske eksporttoppen på 736,5 milliarder kroner i 2022.