Når strømprisene når nye høyder, kjenner både husholdninger og bedrifter det på lommeboken. Samtidig har staten og kraftselskapene rekordstore inntekter.
Regjeringen opplyser at det offentlige har hentet inn 170 milliarder kroner fra kraftsektoren de siste tre årene. Av dette er 70 milliarder tilbakeført i strømstøtte og andre tiltak. Det betyr at staten sitter igjen med et overskudd på 100 milliarder – finansiert av strømregningene våre.
De fleste vet at strømregningen er høy, men få er klar over hvor pengene går. Jeg leste nylig et innlegg i Stavanger Aftenblad av kommunikasjonssjef Atle Simonsen i Lyse. Følgende forklaring inspirerte dette leserinnlegget:
Resultatet? En av de mest effektive ressursene vi har, vannkraften, gir enorme inntekter for staten – men på bekostning av forbrukerne.
Når strømregningen stiger, oppleves det som en usynlig ekstraskatt. Regjeringen argumenterer med at høye skatter på kraftproduksjon sikrer fellesskapet en andel av overskuddet fra naturressursene våre.
Det er i prinsippet riktig. Men hva hjelper det når husholdninger sliter med regningene sine, og bedrifter må redusere eller flytte produksjonen på grunn av kostnadene? Samtidig sitter staten igjen med et overskudd på 100 milliarder kroner.
Et illustrerende eksempel er høyprisbidraget fra 2022. Staten krevde 90 prosent skatt på strømpriser over 70 øre. Dette ble fremstilt som en løsning for å «begrense overskudd» i kraftselskapene.
Men forbrukerne betalte fremdeles de høye prisene som skapte inntektene. Til syvende og sist var det forbrukerne som satt igjen med regningen, mens staten høstet gevinsten.
Hvor blir så pengene av? Ifølge regjeringen hadde staten i 2022 inntekter på 91,7 milliarder kroner fra kraftsektoren
Høye strømpriser truer ikke bare husholdningers økonomi – de setter også arbeidsplasser i fare. Kraftkrevende industri, som aluminium- og ferrolegeringsverk, er avhengig av stabil og billig kraft.
Når strømprisene skyter i været, svekkes konkurranseevnen. Flere vurderer nå å flytte produksjonen til utlandet. Hvis det skjer, taper vi både arbeidsplasser og verdikjeder.
Hvor blir så pengene av? Ifølge regjeringen hadde staten i 2022 inntekter på 91,7 milliarder kroner fra kraftsektoren. Dette inkluderer grunnrenteskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og utbytte.
Likevel går bare en begrenset del tilbake til husholdninger og næringsliv gjennom strømstøtte og reduserte avgifter. Selv med støtteordninger sitter staten igjen med et betydelig overskudd.
Norge trenger en ny balanse i kraftpolitikken som tar hensyn til både fellesskapet og forbrukerne. Først og fremst må vi redusere momsen på strøm, spesielt i vintermånedene, for å gi umiddelbar lettelse til husholdninger og småbedrifter. Dette er en enkel måte å senke regningene uten å svekke markedsmekanismene.
Samtidig bør vi sikre kraftkrevende industri forutsigbare priser gjennom en energireserveordning. Denne typen langsiktige avtaler kan stabilisere energikostnadene for store arbeidsgivere, beskytte norske arbeidsplasser og bevare verdikjeder. Dette handler ikke om å manipulere markedet, men om å gi industri som er avhengig av billig kraft en rimelig sjanse til å konkurrere internasjonalt.
For å sikre fremtiden må vi også investere tungt i ny fornybar energi og et sterkere strømnett. Vannkraftens suksess må suppleres med økt kapasitet fra vindkraft og bedre infrastruktur som reduserer flaskehalser i nettet. Dette er avgjørende for å møte fremtidens energibehov og holde prisene nede for alle.
Vannkraften er en av Norges største suksesshistorier. Den har bygget velferdsstaten og gitt oss rimelig energi i generasjoner.
Men hva skjer når denne suksessen forvandles til en byrde? Når familier fryser på grunn av skyhøye strømpriser, og bedrifter vurderer å flytte ut av landet, må vi stille spørsmålet: Er vi på rett kurs?
Vi må bruke kraftressursene til å styrke fellesskapet – ikke tappe det for ressurser. Vannkraften kan være vår største styrke, men bare hvis vi sørger for at den gir lys og varme til alle, ikke bare penger i statskassen.
William Lindholm
Sentralstyremedlem i Akershus Unge Høyre
