Fremskrittspartiet vil som kjent fjerne formuesskatten i sin helhet.
Det ønsker ikke Høyre, Venstre og KrF. Disse tre partiene ønsker å fortsette å innkreve formuesskatt på folks hjem og fritidsboliger etter at formueskatten på aksjer og driftsmidler er fjernet. Det vil i praksis bety at en omlegging av formuesskatten slik Høyre, Venstre og KrF ønsker, innebærer en statlig eiendomsskatt gjennom formuesskatten.
Det siste disse partiene gjorde i regjering i 2021 var å innføre en egen takst i beregningen av ligningsverdi for bruk i fastsettelsen av formuesskatt for primærboliger med høy markedsverdi.
Ap, Sp og SV har ikke bare videreført dette, men de har forutsigbart nok økt både satsen og redusert innslagspunktet. Ligningsverdien på primærboligen regnes i dag ut med en sats på 25 prosent av markedsverdien opptil 10 millioner kroner, og 70 prosent for den del av markedsverdien som overstiger 10 millioner. Opprinnelig var satsen 25 prosent av hele boligens verdi.
I kommuner som i tillegg har kommunal eiendomsskatt vil dette innebære en åpenbar dobbeltbeskatning av boligen
Endringen i beregningsmetode for ligningsverdi på primærboligen innebærer en drastisk økning i skattleggingen av eiendommer gjennom formuesskatten. I klartekst betyr dette at boligeiere i kommuner som Bærum og Oslo, hvor prisene på hus og leiligheter er høye, vil bli spesielt hardt rammet gjennom høyere formuesskatt.
I kommuner som i tillegg har kommunal eiendomsskatt vil dette innebære en åpenbar dobbeltbeskatning av boligen. KrF har sågar i sitt alternative budsjett for 2025 foreslått å senke innslagspunktet til 8 millioner kroner og øke satsen til 100 prosent for den del av markedsverdien som overstiger dette. Det vil ytterligere øke beskatningen av primærboligen.
Høyre, Venstre og KrF foreslo allerede høsten 2020 å endre beregningen av ligningsverdi til bruk i beregning av formuesskatt, men Fremskrittspartiet klarte å få tatt det bort i forhandlingene om statsbudsjettet for 2021. Dessverre la Høyre, Venstre og KrF det inn igjen i forslaget til statsbudsjett for 2022. Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok budsjettforslaget fra avgående regjering høsten 2021, ble denne beregningsmetodikken og skatteøkningen selvsagt liggende.
Fremskrittspartiet jobber mot enhver form for beskatning av primærboligen, og vi er nå bekymret for at en fjerning av formuesskatt på aksjer og driftsmidler i praksis vil bety en omlegging av formuesskatten til en statlig eiendomsskatt.
En skjerpet formuesskatt på egen bolig vil medføre at personer med lav pensjon eller liten inntekt ikke vil ha råd til å eie egne hjem og fritidsboliger kjøpt med beskattede sparepenger. Denne formen for beskatning av primærboliger og hytter fremstår også spesielt innrettet for å ramme pensjonister med nedbetalte boliger og hytter med høy markedsverdi. For hyttemarkedet vil et nytt takseringssystem, som ventes innført fra og med 2026, gjøre dette enda mer problematisk.
For å vise hva dette betyr for en eier av en primærbolig med en markedsverdi på 20 millioner kroner, skal jeg lage et regneeksempel:
Ligningsverdien på boligen blir 9,5 millioner kroner, basert på 25 prosents verdsettelse opp til 10 millioner og 70 prosents verdsettelse for markedsverdien mellom 10 og 20 millioner. Fratrukket minstefradraget på 1,76 millioner, blir formuesskatten på boligen 77.400 kroner.
Med forslaget fra KrF ville formuesskatten på boligen blitt hele 122.400 kroner ((25 % *8 mill.) + (100 % *12 mill.) - 1,76 mill. (bunnfradraget) og en formueskattesats på 1 prosent.
Det er også et poeng at formuesskatten utelukkende betales av nordmenn og at internasjonale investorer vil kunne kjøpe opp norsk eiendom uten å måtte betale en krone i formuesskatt.
Fremskrittspartiet kjemper hver dag for å unngå at du skal måtte betale skatt på hjemmet ditt. Vi er imot en snikinnføring av statlig eiendomsskatt gjennom formuesskatten.
Dag Vangsnes
Siviløkonom og kommunestyremedlem for FrP i Bærum
