Debattinnlegg: Tale Hammerø Ellingsvåg, fagrådgiver, og Frode Pleym, daglig leder, begge i Greenpeace
I Finansavisen 11. juni forteller forhenværende oljemann Walter Sognnes om sitt nye prosjekt, å rasere noen av verdens siste uberørte naturområder i jakt på nye sjeldne ressurser å utvinne.
Norges beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen i Arktis – som første land i verden – har møtt kraftig internasjonal motstand. EU-parlamentet kom tidligere i år med så sterk kritikk til norske myndigheter at diplomatene ble varme om ørene. EU er vår nærmeste handelspartner, og EU ønsker ikke disse mineralene. Hele 27 land ber nå om at man stopper eller i det minste trykker kraftig på bremsen, fordi konsekvensene av gruvedrift på havbunnen sannsynligvis er så enorme, og fordi vi enda ikke aner rekkevidden av hva vi vil kunne miste.
Nylig kritiserte generalsekretær i FNs naturpanel, Anne Larigauderie, Norges planer om gruvedrift på havbunnen i norske medier . Hun som kalles verdens miljøtoppsjef advarer om at denne industrien vil skade havmiljøet, at det kan få «fryktelige» følger for naturmangfoldet. Også FNs generalsekretær Antonio Guterres omtalte tidligere denne uken gruvedrift på havbunnen som en trussel mot havet, på samme måte som overfiske eller plast i havet.
Også i Norge er motstanden økende. Vi har aldri i noen tidligere sak sett Miljødirektoratet være så ekstremt tydelig i sine anbefalinger. På godt byråkratisk sier de at det er galskap å åpne for gruvedrift på havbunnen i Norge i dag. Forskningsmiljøene, med Havforskningsinstituttet i spissen, er like tydelige.
Det er tydelig at Walter Sognnes har lært mye om grønnvasking etter å ha startet tre oljeselskaper
I norrøn mytologi bruker figuren Loke sjarm for å villede andre og nå gjennom med sine ondskapsfulle hensikter i verden. Når daglig leder i Loke Marine Minerals uironisk og selvhøytidelig proklamerer til Finansavisen at han gjerne skulle vært pensjonist, men at han vil bruke kompetansen fra pengegalopper i oljesektor til å «skape grønne arbeidsplasser», høres det mest ut som et utdrag fra Nytt på Nytt.
Det er tydelig at Walter Sognnes har lært mye om grønnvasking etter å ha startet tre oljeselskaper. Gruvedrift på havbunnen midt i de sårbare og unike økosystemene i Arktis er omtrent så langt fra grønne arbeidsplasser du kan komme. Alle ønsker nye, grønne næringer velkommen, men en industri blir ikke grønn bare fordi Walter Sognnes kaller den det.
Når vi snakker om retorikk, er påstanden om at Norge bør utvinne «for å redde Afrika og Asia fra fattigdom» også like uspiselig som den er usann. Folk som Sognnes påsto det samme for ti år siden da de var oljefinansgutter. Nå som man ser slutten på oljealderen, har de funnet seg en ny bransje, og finner frem gamle kommunikasjonsstrategier. Det var ikke sant da, og det er ikke sant nå. Det hadde faktisk vært mer sympatisk om Walter Sognnes og hans bransje var ærlig om at de ønsker å tjene penger, samme hva det koster miljøet.
Tale Hammerø Ellingsvåg
Fagrådgiver i Greenpeace
Frode Pleym
Daglig leder i Greenpeace
