<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vi må snakke om skogproduksjon – ikke bare eventyrskog

Vi er ganske hardbarka i skognæringen, men vi trenger også støtte og forståelse for at aktivt skogbruk er nødvendig, skriver Simon Thorsdal og Stine Benedicte Solbakken i AT Skog.

Publisert 9. des. 2024
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
SYN PÅ SKOGEN: Bildet som gjenfortelles fra skogbruket er unyansert og konfliktfokusert. Det langsiktige perspektivet mangler, mener AT Skog. Foto: Eivind Yggeseth
SYN PÅ SKOGEN: Bildet som gjenfortelles fra skogbruket er unyansert og konfliktfokusert. Det langsiktige perspektivet mangler, mener AT Skog. Foto: Eivind Yggeseth

Å si at vi skal produsere skog skurrer i manges ører. Skogen er symbolet på det naturlige og uberørte, som gir oss gode naturopplevelser og fantastiske stemninger sommer som vinter. Vi kan flykte fra det travle, moderne samfunnet bare ved en liten gåtur innover i skogen. Disse opplevelsene kan komme i konflikt med et aktivt skogbruk når skogen nær deg blir hogd.

Det forstår vi kan oppleves voldsomt, men vi må snakke om skogproduksjon, hvorfor vi hogger og hvordan vi gjør det. Vi trenger tømmer for å dekke menneskelige behov. Vi trenger tømmer for å erstatte oljebaserte produkter som ikke er klimavennlige.

Før oljen gjorde Norge til et veldig rikt land, var skogbruk en næring folk hadde et nært forhold til. Tre ble brukt til det meste i hus og hjem. Etter Andre verdenskrig var det spesielt stor forståelse for at det måtte produseres mer skog. I Finnmark var 50.000 mennesker blitt tvangsflyttet, alle bygg var nedbrent og hele landsdelen skulle bygges opp igjen.

I dag, langt unna krise og krig, opplever vi at skogbrukets viktige betydning for samfunnet ikke får stor nok forståelse. Bildet som gjenfortelles fra skogbruket er unyansert og konfliktfokusert. Det langsiktige perspektivet mangler.

Skogen vokser hele tiden, og tar gjennom vekst opp 40 prosent av Norges årlige klimagassutslipp

Vi vil derfor fortelle om hensyn vi tar i skogproduksjon på den ene siden og vern av skog på den andre. Norsk PEFC Skogstandard inneholder 30 krav som beskriver hvordan skogeier skal forvalte og drive skogen. Den går ofte lenger enn den norske lovgivningen, samtidig som den møter internasjonale kriterier. De fleste kravene handler om å ta vare på biologisk mangfold, ivareta lokalt friluftsliv og opprettholde en sunn og livskraftig skog. PEFC revideres hvert femte år; den nyeste standarden trådte i kraft i mars i fjor.

Aldri har så mange organisasjoner deltatt i forhandlingene. Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero og Norsk Friluftsliv var nye deltakere i denne runden. I tillegg har observatører fra forskningsmiljøene og direktoratene på nærings- og miljøsiden vært involvert.

PEFC er ikke skognæringens standard, men en standard som samfunnet er blitt enig om gjennom forhandlinger. I tillegg til alle hensyn vi tar i hogsten, vernes det 370 kvadratmeter hvert minutt i Norge. Det er viktig å få frem når NRK formidler at det blir nedbygd 79 kvadratmeter areal per minutt.

Å drive et aktivt skogbruk er ikke en avslutning for skogen, men en start på noe nytt som skal vokse. Skogen vokser hele tiden, og tar gjennom vekst opp 40 prosent av Norges årlige klimagassutslipp. Vi planter ny skog, som sikrer neste generasjon et klimavennlig råstoff. Vi kjenner ikke igjen virkeligheten som ofte beskrives i mediesaker om skogbruk.

Derfor håper vi på en mer nyansert debatt rundt skogbruk. Dette må skje med den hverdagen vi lever i, der utfordringer og dilemmaer finnes. Vi skal redusere klimagassutslipp, beskytte natur og dekke menneskers behov. Vi er ganske hardbarka i skognæringen, men vi trenger også støtte og forståelse for at aktivt skogbruk er nødvendig.

Simon Thorsdal

Direktør for bærekraft og samfunnskontakt i AT Skog

Stine Benedicte Solbakken

Direktør for mennesker og kommunikasjon i AT Skog