Debattinnlegg: Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU, og Jørgen M.B. Grønneberg, forfatter av bøker om klima og lederskap
«Alle klimamål kommer til å ryke», refererer NRK 9. mai, og fortsetter slik: «Temperaturen på Jorda vil øke med minst 2,5 grader dette århundret, noe som vil ha katastrofale følger. Det viser en undersøkelse som den britiske avisa The Guardian har gjort blant flere hundre av verdens ledende klimaforskere. 80 prosent av dem mener alle målene for temperaturøkning som er satt, kommer til å ryke. Det vil blant annet føre til sult, krig og massemigrasjon, som en følge av ødelagte avlinger, hetebølger, flom, skogbranner og ekstremvær, mener forskerne.»
Per dato viser climateclock.net + 1,3 grader Celsius. FN har satt et mål om å stabilisere verdenstemperaturen på + 1.5 grader, hvilket tilsier «netto null 2050». Klokken viser at denne terskelen passeres om seks og et halvt år: rundt juletider i 2030.
Klimavarslet forbauser ikke, vel vitende om at oljebransjens drøyt 200 selskaper planlegger å produsere 2,6 ganger hva verden tåler for å levere på klimamål i 2040. Denne industrien hadde i 2022 et samlet overskudd på anslagsvis 2.000 milliarder kroner, som gir en samlet selskapsverdi på rundt regnet ti ganger dette (P/E ~10); verdier i samme størrelsesorden som den norske finansformuen, hvorav Oljefondet, utgjør 17.000 milliarder. Verdien av industrier som er avhengig av fossil energi (kull, olje og gass) i sin produksjon, må være mange ganger dette.
Da blir det høyst relevant å spørre seg hvilke nødbremser nasjonalstater og FN, på det tidspunkt frykten for 2,5 grader blir fremherskende, vil trekke i for å komme ned mot «netto null 2050». Svaret er innlysende tatt i betraktning at fossil energi står for over 75 prosent av globale utslipp av klimagasser: Det kan komme svært inngripende tiltak, med hurtig virkningstid, mot bruk av fossil energi.
Dette vil føre til at verdiene av bedrifter som direkte eller indirekte er avhengig av fossil energi, vil blir betydelig redusert. «Avoid big oil» proklamerte Bill Gates i Glasgow 2021. «Klima- og naturkrisen kan halvere den globale økonomien innen 2070», varsler en ny scenarioanalyse fra britiske forsikringsmatematikere, referert av Anna Nordahl Carlsen i et innlegg i Dagens Næringsliv.
«Oljefondet kan falle 40 prosent, som vi har i noen av analysene våre», har Nicolai Tangen, fondets leder, sagt til Nettavisen.
Da dette dreier seg om beløp av betydelig størrelsesorden i et globalt perspektiv, vil slike verditap føre til store tap for investorer og långivere, og føre til en global finanskrise.
Den norske stat, som stor kapitaleier, kan følgelig bli eksponert for en finansiell risiko av betydelig og tidligere ukjent omfang; kanskje allerede rundt juletider 2030.
Dette er i så tilfelle en type krise der den norske stat som kapitalforvalter mangler erfaring, har for svakt varslingssystem, har for lange ledetider i forhold til hva denne type kriser krever og mangler organisert kompetanse med mandat til å iverksette nødvendige forebyggende og umiddelbare krisedempende tiltak.
Jan Emblemsvåg
Professor ved NTNU
Jørgen M.B. Grønneberg
Forfatter av bøker om klima og lederskap
