<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norge lover 500 millioner kroner til Syria

Norge legger 500 millioner kroner på bordet i bistand til Syria. FNs Syria-utsending Geir O. Pedersen advarer om en mulig ny katastrofe.

Publisert 18:20 27. mai 2024
Oppdatert 18:23 27. mai 2024
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 475 ord
DONERER: Folk utenfor en bygning som ble rammet i et israelsk angrep i Syrias hovedstad Damaskus 1. april. Irans konsulat i landet ble ødelagt, og sju medlemmer i Irans Revolusjonsgarde ble drept. Siden har mange fryktet et iransk gjengjeldelsesangrep som kan eskalere situasjonen ytterligere.  Foto: AP Photo

– Situasjonen i Syria er svært spent. Alle indikatorer, sikkerhetsmessig, økonomisk og politisk, peker i feil retning. Verden kan få en ny katastrofe i hendene, sier Pedersen til NTB.

Det norske bidraget ble kunngjort på en giverlandskonferanse for Syria i Brussel mandag, i regi av EU.

– Vi må ikke glemme krisen i Syria, selv i en tid med mange konflikter og kriger, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

En av fire ekstremt fattig

Han viser til at 90 prosent av den syriske befolkningen lever i fattigdom, ifølge nye tall fra Verdensbanken. Én av fire lever i ekstrem fattigdom.

Siden borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011, har Norge bidratt med rundt 20 milliarder kroner.

– Men den humanitære situasjonen blir stadig vanskeligere. Det gjør også situasjonen for alle flyktningene i nabolandene, særlig i Libanon og Jordan, sier Eide.

Norge vil fortsette å gi også disse betydelig støtte, sier Eide.

Den norske støtten går i hovedsak gjennom humanitære organisasjoner som Røde Kors og FN for å bidra til mat, helsetjenester, husly og utdanning.

Det er åttende gang EU holder en giverlandskonferanse for Syria. På fjorårets konferanse ble nærmere 5,6 milliarder euro lagt på bordet.

Havnet i skyggen

Syria har i stor grad havnet i skyggen av krigene i Ukraina og på Gazastripen, samt Sudan. Men situasjonen er vel så alvorlig, påpeker Pedersen.

Minst 16 millioner mennesker har behov for nødhjelp, 100.000 er savnet, mens det er liten, om noen politisk utvikling.

– Naturlig nok så er fokuset nå på Gaza, Ukraina og Sudan. Og i mindre grad på Syria, fordi krisen i Syria oppleves ikke like akutt. Faren er at plutselig så eksploderer situasjonen i Syria igjen, sier Pedersen, som har vært FNs spesialrepresentant til Syria siden 2019.

– Før 7. oktober i fjor så mente de fleste at situasjonen i Palestina var under kontroll. Det viste seg at det var den ikke, minner han om.

Våpenhvile i Gaza avgjørende

Nå handler det om å få Tyrkia, USA, Iran, Russland, araberne og europeerne, samt regimet til president Bashar al-Assad og den syriske opposisjonen til å snakke sammen, ifølge spesialutsendingen.

– Det er utrolig krevende. Og det vil ta tid, sier han.

– Får du gehør?

– Ja. Men utfordringen er hva som skjer konkret, sier Pedersen.

Helt avgjørende er det også å få på plass en våpenhvile på Gazastripen, understreker han.

– Et lappeteppe

Borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011. Den kostet mer enn en halv million mennesker livet, førte til at millioner av syrere ble fordrevet og la økonomien og infrastrukturen i ruiner.

Også Eide understreker at løsningen må være politisk. Men å få fjernet regimet til al-Assad ligger ikke lenger på bordet.

– Syria er et lappeteppe av utenlandsk innflytelse. FNs spesialutsending jobber nå med å samle de ulike gruppene i en prosess fram mot en ny grunnlov, og deretter valg og et nytt styresett for hele Syria.

– Det er bare når man lykkes med dette, at vi har en varig løsning, sier utenriksministeren.

NTB