GJESTEKOMMENTAR
Skatteregler blir ofte til under tidsnød, og ikke sjelden som et ledd i politiske kompromisser. Dette kan lede til at regelverket blir mindre konsistent og logisk oppbygd enn ønskelig. Dette skriver professor Frederik Zimmer i sin lærebok i skatterett. Ikke bare får det betydning for tolkning av regelverket, men reglene kan vise seg å bryte andre regler; som EU/EØS-retten og menneskerettighetene. Det at regjeringen begrunner skatteregler i omfordeling og adferdsstyring snarere enn rene fiskale hensyn, kan gå på bekostning av sentrale skatterettslige hensyn som forutberegnelighet og nøytralitet.

Torgeir Fjeldskaar, advokat i SANDS. Foto: SANDS

I 2022 foreslo regjeringen en grunnrenteskatt på havbruk. Utredningen i forkant var mangelfull, og reglene skulle tre i kraft allerede før høringsfristen gikk ut. Det ledet til rabalder og søksmål fra havbruksnæringen, med anførsler om brudd på både Grunnloven og EU/EØS-regler.

Den såkalte «monsterskatten» på privat bruk av bolig og båt i aksjeselskap ble først foreslått i 2022. Etter høringen oppdaget man uheldige konsekvenser, særlig at flere profesjonelle utleiere ble rammet. Med de ressursene Finansdepartementet har til rådighet skulle man anta at regjeringen kunne avdekket utfordringene i forkant, og dermed unngått å skape unødvendig usikkerhet.

Ulovlig utflyttingsskatt

Noe som har vært mye diskutert den siste måneden, er høringsforslaget til endring i utflyttingsskatten. Den første setningen i høringsnotatet uttrykker at «Regjeringen vil at Norge skal være et attraktivt land å investere i.» Over de neste 50 sidene forklares det hvordan man ved utflytting skal skattlegge gevinster med nær 40 prosent før aksjene er realisert.

Det opprinnelige formålet med utflyttingsskatten var å hindre omgåelse, ved at personer reiste midlertidig ut av Norge for å selge aksjer med store latente gevinster. Dersom aksjene ikke var realisert etter fem år, falt derfor utflyttingsskatten bort – etter så lang tid var flyttingen sannsynligvis ikke skattemotivert. Det ble også vist til at gevinstens tilknytning til Norge avtar med tiden.

I november 2022 ble regelen om bortfall etter fem år fjernet. Man må nå betale skatt av verdistigningen opparbeidet mens man bodde i Norge, selv om man skal flytte varig til utlandet. Realisasjonsprinsippet er likevel opprettholdt; skatten kan betales først når aksjene realiseres, og utsettelsen er rentefri. Det er også slik at skatten nedjusteres dersom verdien på aksjene blir redusert frem til salget.

Regjeringens nyeste forslag er at skatten skal betales umiddelbart, eller senest innen tolv år (men da med renter). Velger man utsettelse, kan man slippe å betale noe som helst ved å flytte tilbake til Norge innen forfall. Forslaget om skatteplikt uavhengig av realisasjon er urimelig og mest sannsynlig ulovlig.

Inspirert av Tyskland

Tysk rett er brukt som inspirasjonskilde i forslaget. Frem til 2022 hadde Tyskland en tilsvarende regel som Norge har i dag. Så innførte Tyskland en regel om endelig betaling av urealisert gevinst, men med mulighet for utsettelse med renter. Denne endringen ligger det an til at Tyskland må reversere. I en nylig publisert dom fra Bundesfinanzhof, Tysklands øverste domstol for skattesaker, ble det konkludert med at beskatning av urealiserte gevinster utgjør et brudd på EU-retten. Det samme er lagt til grunn av EU-domstolen (C-581/17). Problemet er at en slik skatt legger begrensninger på bevegelsesfriheten. Utflytteren ville lide en skattemessig ulempe sammenlignet med skattepliktige som fortsetter å bo i Tyskland.

Dommene tilsier at stater gjerne kan fastsette skatt på flyttetidspunktet, men selve innkrevingen må gi mulighet for rentefri utsettelse til aksjene selges. Det er også dagens ordning i Norge. Man kan ikke tvinge utflyttere til å betale skatt av urealiserte gevinster i større grad enn personer som bor i Norge. Ettersom Norge har effektiv informasjonsutveksling med andre stater, og ellers krav om sikkerhetsstillelse, er det ikke tvingende allmenne hensyn som berettiger en slik form for skattlegging. Jeg antar derfor at forslaget til ny regel ikke fremmes for Stortinget, alternativt at man senere blir tvunget til å reversere regelen. Det kan i så fall bli kostbart.

Den eksisterende regelen ivaretar Stortingets ønske om å beskatte gevinster opparbeidet i Norge så langt det er mulig. Dersom man ser at det skjer uheldige tilpasninger for å unngå utflyttingsskatten, bør man heller utrede tiltak for å motvirke dette.