Debattinnlegg: Knut Lie, pensjonist
For alderspensjonistene er 19. juni en stor dag. Ikke bare får man utbetalt pensjonen, men den er oppjustert, og ikke nok med det, det etterbetales for mai. All grunn til å heve blikket når man går på Polet.
Men regjeringen har, i likhet med i 2022, greid å rote det til. Som man vil huske, ble det i 2022 utbetalt mindre enn det som var avtalt mellom Pensjonsforbundet og staten, følgelig mindre enn det Stortinget hadde forutsatt. Dette bidro til at daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) måtte gå.
I oppgjøret for 2023 ble miseren rettet opp ved at staten etterbetalte det som var for lite utbetalt året før. Statsminister Støre uttalte at det for ettertiden skulle legges opp til en svært enkel måte å regulere pensjonene på. Man skal ta summen av prisstigningsprosenten og rammen i frontfaget og dele på to. Så enkelt at en finansminister fra Senterpartiet og en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet skulle kunne regne det ut.
Teknisk Beregningsutvalg hadde allerede anslått prisstigningen for 2024 til 4,1 prosent. Så da rammen for frontfaget var kjent – 5,2 prosent – var det bare å legge sammen og dele på to. Svaret blir et tillegg i alderspensjon på 4,65 prosent.
I årets oppgjør prøver regjeringen seg nok en gang, og regulerer pensjonen opp med 2,76 prosent – med den begrunnelse at gjennomsnittet for året blir 4,58 prosent. Dette er en håpløs måte å regne på, da etterbetalingen for 2022 som kom i 2023 blir tatt inn i regnestykket. Slik sett trekker regjeringen inn igjen en stor del av etterbetalingen. Hvorfor den holder på slik, er ikke godt å vite.
Resultatet blir at man da går inn i 2025 med et betydelig underheng, som vil kreve ekstra tillegg à la 2023. Det kan nevnes at staten på denne måten «sparer» cirka 6 milliarder kroner ved betale ut mindre enn forutsatt.
Den enkleste løsningen er å erkjenne sin brøde og ta etterreguleringen nå.
Knut Lie
Pensjonist
