GJESTESKRIBENT

Det er vanskelig å komme utenom NRKs sensasjonelle avsløring tidligere denne måneden i denne spalten. Ved å benytte den kjente vitenskapelige metoden «to tastetrykk», gravde statskanalen frem informasjon som kunne avsløre at 34.000 lønnsomme norske bedrifter med til sammen 550 milliarder kroner i overskudd i perioden 2017 og 2022 ikke betalte selskapsskatt. 

Advokat Einar Bakko. Foto: Ivan Kverme

Som om dette ikke skulle være nok, kunne kringkasteren sjokkere sine 1,5 millioner følgere med at de bedriftene som riktignok hadde nedlatt seg til å betale selskapsskatt i perioden, bare betalte i gjennomsnitt 11 prosent av overskuddet – altså halvparten av det de skulle.

Eimen fra avsløringen lokket de sultne dyrene ut av hulene sine. Politiske grupperinger med appetitt for skatt nikket høylytt. Skatteetatens folk var raskt ute med å kreve mer ressurser. Til og med enkelte akademikere så sitt snitt til å stikke ut hodene sine. Kjør debatt!

Men som Peer sa i fjerde akt: «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.» 

Formålet er ikke å henge ut NRK, som ellers forvalter sin rolle som allmennkringkaster på en fremragende måte. Poenget er å vise at slike lettvinte enkeltoppslag fører til at viktig samfunnsdebatt sporer av og blir verdiløs. NRK, som er vår viktigste arena for seriøs samfunnsdebatt, har et stort ansvar for å legge grunnlaget for en saklig fundert debatt. I ren sensasjonsiver bommet statskanalen her ikke bare på skiva, men på låveveggen.

Hva var feil?

La oss ta ett skritt tilbake. Det norske skattesystemet er bygget på noen grunnleggende prinsipper, som skal ivareta rettssikkerhet, effektivitet og forutberegnelighet. Disse kan enkelt oppsummeres slik:

• Globalinntektsprinsippet: Norske selskaper skal i utgangspunktet betale skatt av inntekt opptjent i hele verden, men skal likevel ikke skattlegges i Norge for inntekt som allerede er skattlagt i utlandet.

• Nøytralitetsprinsippet: Skatten skal være lik uavhengig av organisasjonsform. Dersom virksomheten drives i flere selskaper i konsern, skal underskudd i ett selskap kunne fradras overskuddet i et annet.

• Skatteevneprinsippet. Skatten skal betales når inntekten kommer, og urealisert verdistigning er ikke skattepliktig.

• Symmetriprinsippet: Kostnader skal komme til fradrag med samme effekt som inntekten skattlegges. Underskudd ett år skal kunne fradras i overskudd et annet år.

NRKs metode gikk ut på at en klikket seg inn på Skatteetatens offentlige skattelister, hvor det fremgår hvor mye de enkelte norske bedrifter og personer betaler i skatt. Deretter klikket statskanalen seg inn det offentlige Regnskapsregisteret og fant bedriftenes årsregnskap (finansregnskap). Altså to tastetrykk. Forskerne sammenlignet så årsresultat (før skatt) i finansregnskapet med faktisk betalt skatt. Og dermed skulle statskanalen snu hele skattedebatten på hodet, som en kommentator uttrykte det.

Seks feil

NRKs undersøkelse kan sammenfattes i seks feil:

1) Norske internasjonale holdingselskaper rapporterer konsolidert inntekt, altså er inntekt fra konsernselskaper i utlandet medregnet. De utenlandske selskapene skatter til sine hjemland, og ikke til Norge. Norsk skattlegging av inntekt som er opptjent i utlandet ville innebære en dobbeltbeskatning i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det blir derfor helt feil når en beregner hvilken prosent skatt betalt i Norge utgjør av konsernets globale inntekt.

2) Selskaper som i tidligere år har hatt underskudd kan trekke underskuddet fra i senere års overskudd. Underskuddet kan fremføres uten tidsbegrensning. For bedrifter med store kostnader og investeringer i oppstartsfasen er dette viktig. Det kan dessuten være tilfeldig om kostnadene kommer et enkelt år (og fører til underskudd) eller om de fordeles over flere år. Over tid vil skatten på overskudd bli 22 prosent, men ikke nødvendigvis for det enkelte år. Det blir derfor helt feil når en sier at selskaper med fremført underskudd ikke betaler skatt.

3) Selskaper i samme skattekonsern kan utligne skattemessig underskudd og overskudd ved overføring av konsernbidrag. Reglene er et utslag av at konserner skattemessig skal behandles likt som om de var ett selskap. Konsernbidrag vil føre til at det avgivende selskap betaler lavere skatt. Over tid vil imidlertid netto skattemessig resultat i konsernet skattlegges med 22 prosent.

4) Urealisert inntekt vil ofte inntektsføres i finansregnskapet. Dette gjelder ved oppskriving av tidligere nedskrevne eiendeler, og for urealisert verdistigning på driftsmidler for selskaper som følger IFRS sine regnskapsregler. Skattemessig vil gevinster først inntektsføres når eiendelen realiseres. I den perioden NRK har gjennomgått var det store urealiserte gevinster i næringseiendom. Forskjellene i regnskaps- og skattereglene gir altså tidsmessige forskjeller. Det blir derfor helt feil når skatteprosenten beregnes på grunnlag av urealiserte gevinster.

5) Utbytte mottatt fra andre selskaper vil inngå i finansresultatet. Utbytte mottatt fra norske og (de fleste) utenlandske selskaper er imidlertid (tilnærmet) skattefritt. Dette følger av fritaksmetoden, som hindrer kjedebeskatning når utbytte dirigeres gjennom konserner. Utbyttet kommer imidlertid til beskatning når det til slutt utdeles til den ultimate (personlige) aksjonær. Det blir derfor helt feil når skatteprosenten beregnes på grunnlag av mottatt (skattefritt).

6) Til slutt avslører NRKs undersøkelse at selskapene har betalt mindre i skatt enn det som er oppgitt som samlede skattekostnader i årsregnskapet. Hvor er det blitt av disse pengene? Det er da det blir direkte kleint å lese. Det følger av regnskapsreglene at årets skattekostnad skal bestå av betalbar skatt (årets skatter) og endring i midlertidige forskjeller (endring i utsatt skatt/skattefordel) i regnskapene, og det bedriftene faktisk betaler i skatt.

Det norske skattesystemet er kjennetegnet ved et bredt skattegrunnlag, med begrensede muligheter for å planlegge seg til lavere skatt. De effektene NRK påpeker i undersøkelsen er tilsiktede og ønskede virkninger. Ny statistikk fra OECD beregner den gjennomsnittlige reelle skattesatsen i Norge til 20,8 prosent, altså nær opp til 22 prosent.

Så da kan vi hoppe direkte til siste akt – hvor Peer skreller løken og finner at det ikke er noen kjerne.