Det er alltid spennende å arbeide med utfordrende saker innen skatterett. Men i jobben er det også mer prosaiske utfordringer som møter oss. Rapportering og kommunikasjon med Skatteetaten kan ofte falle under denne kategorien. Dette gjelder både for personer og bedrifter, så vel som for rådgivere som utfører oppgaver på deres vegne.
På Skatteetatens hjemmeside kan man for eksempel rapportere merverdiavgift. Her kan man også velge engelsk som språk. Det er fint for utenlandske kunder som rapporterer selv, og for rådgivere som rapporterer og som skal kommunisere dette med kunder. Når det kommer til betaling, kommer betalingskortet i Altinn. Det er på norsk, selv om man har valgt engelsk som kommunikasjonsformen fra det offentlige, via Enhetsregisteret. Dermed får man en ekstra runde med kunden for å forklare hva, hvor og hvordan det skal betales.
Full rapporteringsplikt
Ved lønnsrapportering og såkalt A-melding til Skatteetaten, NAV og SSB er det også utfordringer. Selv om det er opplagt at hverken de ansatte eller selskapet blir skattepliktige til Norge på grunn av skatteavtalene, er det full rapporteringsplikt. De ansatte må på ID-kontroll hos Skatteetaten, og skal man unngå krav om skattetrekk i Norge er det en rekke andre krav som må være oppfylt. Selskapet må være registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret for at en i det hele tatt skal kunne komme i gang med å oppfylle kravene fra myndighetene.
Når et utenlandsk selskap utfører oppdrag i Norge, må både den norske bedriften som har hyret dem inn og det utenlandske firmaet rapportere til Skatteetatens eget register for oppdrags- og arbeidsforhold. Man kan søke om fritak for skattetrekk i dette siste registeret. Mener registeret at det mangler opplysninger, får man likevel ikke beskjed om hva som er galt – men en liste over det som datasystemet mener er mulige mangler. Sender man inn A-melding der alt tilsynelatende er i orden, med null i skattetrekk, skriver det siste systemet ut skattetrekk, selv om det ikke skal trekkes skatt ifølge det første systemet. Her kan man også få brev om mulige feil, med opplisting av flere mulige årsaker, begrenset mulighet til å svare og uten at saken har noen saksbehandler. Forsøker man å kommunisere med Skatteetaten via Altinn, ser det ikke ut til at henvendelser når frem.
Kommunikasjonsproblemer
Eksemplene ovenfor gjelder spesielt for utenlandske kunder. Men også med norske kunder er det ikke alltid lett å kommunisere med Skatteetaten. Etter reglene kan alle som har noe å gjøre med Skatteetaten å gjøre la seg representere ved fullmektig, for eksempel en advokat.
Oftere og oftere glemmer Skatteetaten å holde advokaten orientert om sakens utvikling. Etter å ha svart på vegne av klienten, opplever vi at vi blir glemt når Skatteetaten sender nye spørsmål eller et vedtak. Dette kan være problematisk i forhold til frister. Klienten tror advokaten også er blitt orientert, når klienten selv har satt bort oppfølgingen. I den nye webløsningen ser vi også at etaten ved bokettersyn oppretter en sak elektronisk, der all kommunikasjon går til klienten – uten at vi som fullmektig har tilgang. Da må kunden være postmann i webløsningen, eller vi må sende inn via Altinn eller et gammeldags brev.
Idéen med å ha færrest mulige portaler å holde rede på overfor det offentlige er fortsatt god. Det er gode eksempler på at mye kan samles på en brukervennlig måte, for eksempel slik de har gjort i Storbritannia med GOV.UK.
Vi trenger ikke flere, men færre portaler. Og saksbehandlere som man kan forholde seg til.
