Gjestekommentar: Finn Backer-Grøndahl, advokat og partner i Thommessen
I en artikkel i Aftenposten for cirka en uke siden, stilte helseminister Jan Christian Vestre med både tusj og flippover for å vise hvordan landets milliardærer kunne spare enda mer i skatt enn Høyre har regnet seg frem til, dersom formuesskatt på arbeidende kapital fjernes. Høyre har ifølge artikkelen regnet seg frem til et bortfall av skatteinntekter på cirka 21,4 milliarder kroner, mens Vestre forklarte milliardærene hvordan de kunne spare enda mer, hele 35,4 milliarder kroner. Den enkle metoden var å flytte kapital investert i eiendom og bankinnskudd, inn i formue som betegnes som arbeidende kapital, for eksempel indeksfond eller aksjer.
Hvis man først mener at arbeidende kapital er positivt for samfunnet, og derfor burde unntas fra formuesskatt, så er det vel også positivt om den kapitalen som ikke «arbeider» til samfunnets beste, settes i arbeid. Vestre gir inntrykk av at det er uønskelig skatteplanlegging som tapper statskassen, men det blir for enkelt. Noe av poenget med å unnta arbeidende kapital fra formuesskatt, er jo at kapitalen skal bidra til samfunnets beste ved å skape arbeidsplasser. Dersom han tenker på at man kan flytte eiendom som primært brukes privat inn i et aksjeselskap, er skattereglene allerede i dag sånn at skatteregningen kommer til å bli enda høyere enn formuesskatten. Vestre sin kritikk fremstår ikke veldig overbevisende.
Verdsettes forskjellig
Det er også sånn at ulike eiendeler verdsettes svært forskjeller ved beregningen av formuesskatt etter dagens regler. Det gjør at mange allerede tilpasser seg ved å flytte kapital fra eiendeler som verdsettes høyt, til eiendeler som verdsettes lavt. Et eksempel som regjeringen kjenner godt er at man for eksempel kan flytte kapital fra vanlig boligeiendom eller bankinnskudd til en verdifull gård. Da blir formuesskatten nesten borte, til skade for statskassen. Det er omtrent like effektivt som å flytte til utlandet. At folk flytter kapital fra noen eiendeler til andre, som følge av politikernes favorisering av enkelte eiendeler, er derfor ikke noe nytt og uønsket fenomen. Det er tvert imot hele poenget med å gi insentiver.Svekker statskassen?
Vestres bekymring er selvfølgelig at fjerning av formuesskatten isolert sett vil svekke statskassen. En annen effekt er at formuende personer tilpasser seg ved å flytte fra landet, med både formue, familie og nettverk. Det svekker statskassen. Man kan mene hva man vil om at folk flytter på grunn av skattenivået, men så lenge det er en virkning av formuesskatten, er det noe politikerne må forholde seg til.
Strammer inn
Dagens regjering forholder seg til utflyttingen ved å stramme inn skattereglene for de som flytter. Det er altså ikke regjeringens plan å føre en politikk som får milliardærer og millionærer til å ville bli i Norge. Det er bedre å gjøre det for dyrt å flytte ut. Det er en strategi som i praksis kan gjøre det nødvendig å selge norske virksomhet for å finansiere utflyttingsskatten. Her bidrar formuesskatten på ny; når norsk virksomhet må selges kan en utlending kjøpe uten å ta hensyn til at virksomheten må finansiere norsk formuesskatt. En som er bosatt i Norge vil derimot måtte regne inn at formuesskatten må betales. Formuesskatten i kombinasjon med utflyttingsskatten, øker dermed sannsynligheten for at norsk virksomhet havner på utenlandske, formuesskattefrie hender.
Det at statskassen tappes for penger ved at formuesskatt på arbeidende kapital fjernes, kan løses på flere måter. Et sentralt argument mot formuesskatten er at den bare treffer norskeid virksomhet. Et eksempel er at formuesskatt kan byttes ut med en noe høyere selskapsskatt. Selskapsskatten treffer virksomheten overskudd, uavhengig av hvem eieren er. Den er 22 prosent i dag, men var 28 prosent for få år siden. Reduksjonen til 22 prosent var begrunnet med at Norge skulle ha et konkurransedyktig skattenivå, slik at utenlandsk kapital ville etablere seg her. Det er viktigere at utenlandsk kapital etablerStrer virksomhet her, enn at norske milliardærer og millionærer har lyst til å bo her.
Finn Backer-Grøndahl
Advokat og partner, Thommessen
